Norsk eksportprodukt til Tyskland, drøyt 38 000 tonn i fjor: Plastavfallet vårt. Litt over halvparten ble til råstoff for ny plast. Den andre halvparten kunne ikke gjenvinnes. Det ble brent.
Norsk eksportprodukt til Tyskland, drøyt 38 000 tonn i fjor: Plastavfallet vårt. Litt over halvparten ble til råstoff for ny plast. Den andre halvparten kunne ikke gjenvinnes. Det ble brent. FOTO: Nico Schmidt, Investigate Europe

Over hundre saker om plastavfall i 21 lokalaviser

Samarbeidsprosjektet «Europas plastkrise» har hittil ført til over hundre grundige saker om problemene med plastemballasjen.

Tekst: Laila Borge

30 lokalaviser over hele landet har deltatt i et unikt samarbeid mellom internasjonale reportere og norske lokalavisjournalister. Investigate Europe, Senter for undersøkende journalistikk og Landslaget for lokalaviser sto bak prosjektet, med navnet «Europas plastkrise».

Har vakt oppsikt

Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen, de to norske journalistene i nettverket Investigate Europe, forteller at det norske samarbeidsprosjektet har vakt oppsikt blant kollegaer i andre land og gitt flere inspirasjon.

– Vanligvis publiseres sakene vi lager i én nasjonal publikasjon. Vi tror vi treffer publikum på en helt annen måte når sakene nå blir publisert i mange lokalaviser, sammen med lokale vinklinger på temaet, sier Trellevik.

Han håper det blir aktuelt med nye samarbeid om lignende «glokale» tema der internasjonale spørsmål henger tett sammen med lokale forhold.

Hittil har 21 lokalaviser publisert over hundre kritiske saker om hva som skjer med all plastemballasjen vi omgir oss med. I tillegg til stoff produsert av Investigate Europe, har lokalavisene funnet lokale caser og fakta. For mange av avisene har prosjektet også ført til tips og ideer til andre saker om plastavfall.

Her finner du et kart som viser hvilke kommuner som er dekket av sakene som er publisert.

Lokalavisene har sammen med Investigate Europe dokumentert hvordan det er minimal kontroll med plastavfallet som sendes ut av landet. De har kartlagt hvor mye av plastemballasjen som går til forbrenning. De har forklart hvordan det har seg at det er vi forbrukere som får regningen for håndteringen av plastavfall, selv om det er næringslivets ansvar å dekke disse kostnadene. De har også beskrevet mulige lønsninger på problemet.