Når flyktningenes historier er vanskelig å ettergå

Flyktninger kan ha ulik motivasjon for å fortelle historien sin. Her får du noen gode råd om hvordan du kan sjekke opplysningene.

Flere titalls lokalaviser jobber i disse dager med saker basert på Samarbeidsdeskens research om hvordan kommunene har møtt det høye antallet ukrainske flyktninger som har kommet de siste to årene.

Inderøyningen har publisert en sak om et ungt ukrainsk par, om deres reise fra Ukraina til Norge og hvordan de har det i dag. (Se saken øverst på siden.)

– Det er veldig interessant å jobbe med dette temaet. Vi får et innblikk i en annen hverdag og blir berørt av historiene de forteller, sier redaktør Pia Marie Lerseth i Inderøyningen.

Hun har flere artikler på blokka, blant annet om en familie som har funnet seg godt til rette, fått jobb og blitt en ressurs for andre ukrainske flyktninger, og en sak om en eldre ukrainsk kvinne og hvilke tilbud hun har fått av kommunen. Ukrainske flyktninger er i gjennomsnitt eldre enn andre flyktninger, noe som gir andre utfordringer for kommunene.

Les også om Andøypostens sak om tilbud til flyktninger over 55 år.

Pia Marie Lerseth legger til at det er en egen utfordring å ettergå flyktningenes historier. Den unge mannen hun har intervjuet forteller blant annet at han ble arrestert av russisk politi da han dro hjem til Ukraina for å hente kjæresten i fjor. Lerseth har presisert i teksten at Inderøyningen ikke har hatt mulighet til å verifisere om dette stemmer.

Verifisering av flyktningenes historier var nylig tema på en worskhops i regi av Samarbeidsdesken. Journalist Maja Mathilde Aarbakke delte da av sine erfaringer i arbeidet med NRK-saker om asylbarna som forsvant. Slik anbefaler hun å gå frem for å kontrollere historiene:

  1. Be om innsyn i dokumenter: UDI/PU/sykehus o.l.
  2. Be om å få se bilder, videoer, sms’er, e-poster.
  3. Detaljer, detaljer, detaljer, detaljer, detaljer. Jo mer detaljer de kan gi, desto mer troverdig, og motsatt.
  4. Få tid og sted, så eksakt som mulig, så kan du sjekke om det stemmer overens med rapporterte kamper hos retriever eller internasjonale medier.
  5. Undersøk elektroniske spor (apper med stedtjenester, transaksjoner o.l.) som kan plasser kilden på riktig sted.
  6. Kan andre kilder bekrefte de ulike delene av historien?
  7. Ekspertkilder: forskere som er god på landinfo kan si om historien høres rimelig ut utifra kunnskapen de har om landet/området.
  8. Vær transparent med leser: skriv rett ut at dere ikke kan verifisere deler av historien
  9. Knagg det dere ikke kan verifisere på kilden: «forteller hun» o.l.
  10. Ha en faktaboks nederst i saken «slik har vi jobbet med denne saken», inkluder hvordan dere har fått verifisert enkelte ting. Vær åpen om de tingene dere ikke har fått verifisert.

Ta kontakt om du jobber i en medlemsavis i LLA og ønsker tilgang til researchpakken om ukrainske flyktninger.

Samarbeidsdesken er et et journalistisk fellesprosjekt mellom lokalavisene, Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.