“– Jeg så hva du skrev i notatene dine, kanskje du skal vise det til arrangørene?
Under en konsert i Numedal hadde damen bak meg bitt seg merke i deler av notatene mine. ”Litt kjedelig i lengden?” hadde jeg skrevet. Det var uhørt.”
(eksempel på kulturanmeldelse, Våganavisa)
Journalist Mari Reisjå i Laagendalsposten har skrevet en god kommentar om å anmelde lokale kulturarrangement i lokalavisene:
“Et samfunn uten mulighet for konstruktiv kritikk går ikke fremover. Samme med kulturtilbudet. Media skal være en arena med rom for både ros og ris. Jeg tror en kritisk dekning av kulturarrangementer ikke vil drepe kulturlivet, men heller skape giv og målsetning som etter hvert gir et rikere kulturliv som folket selv ønsker. Hvem gidder vel å forbedre noe som bare får ros?
Lokalmedia virker som lim i et samfunn. Limet skaper samhold og felleskap. Jeg ser verdien i dette. Skryt, ros og støtte til lokalt engasjement trengs, men det må eksistere en balanse for at positive tilbakemeldinger ikke skal miste sin betydning.
Damen på raden bak meg var oppgitt. Hvordan kunne jeg våge å notere at konserten var ”kjedelig”? Det var tydelig at hun ikke trodde linjen var ment for offentligheten. Jeg må nok skuffe alle som tenker det samme som henne."
Les hele kommentaren på laagendalsposten.no/kultur
Hva mener du? Bør vi blir strengere i anmeldelsene av lokale kulturarrangement?