“Fra starten av 00-tallet har over 100 fritidsklubber blitt stengt. Vi er vitne til den mest dramatiske reduksjonen i ungdoms fritidstilbud noensinne, uten at det politiske Norge ser ut til å bry seg når pengene skal fordeles”. Dette skriver Pål Isdahl Solberg, generalsekretær i Ungdom & Fritid i debattinnlegget “Ungdomsvalget forsvant”, på trykk i Aftenposten den 9. sept.
(illustrasjonsfoto: colourbox)
I debattinnlegget skriver Pål Isdahl Solberg, generalsekretær i Ungdom & Fritid dette:
“Når landets fritidsklubber har blitt utsatt for omfattende kutt de siste årene, kan det ses på som et symptom på manglende ungdomsinnflytelse. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sektoren har mistet hele 40 prosent av årsverkene mellom 2002 og 2009. Fra starten av 00-tallet har over 100 fritidsklubber blitt stengt. Vi er vitne til den mest dramatiske reduksjonen i ungdoms fritidstilbud noensinne, uten at det politiske Norge ser ut til å bry seg når pengene skal fordeles.
Dersom ungdom skal engasjere seg i politikken, må også politikerne engasjere seg i ungdom. En ny rapport fra Nordlandsforskning peker på at kommunenes manglende interesse i ungdomshuset kan forstås som manglende interesse i sine egne ungdommer. Når ungdomspolitikk hverken prioriteres eller diskuteres, bør det ikke overraske noen at valgdeltagelsen blant unge er lav.
Utforme tilbudet.
Fritidsklubbene er et av få kommunale lavterskeltilbudene for ungdom. Brukerundersøkelser viser at fritidsklubbene brukes flittig av både skoleflinke og skoletrøtte, fra rike og fattige familier, med etnisk norske og utenlandske foreldre. Fordi ungdommene i stor grad får være med på å utforme tilbudet, er fritidsklubbene svært forskjellige. Noen foretrekker biljard, kafé og TV-spill, mens andre driver foto-, lyd- og filmstudioer i toppklasse, motorverksteder eller skatehaller. Felles for dem alle er at de alltid er et sted der trygge voksenpersoner ser ungdommene og gir dem respekt, tillit og ansvar. Den demokratiske styringsmodellen gir ungdom uvurderlig erfaring med å engasjere seg i sin egen hverdag.
På tross av økte overføringer de siste årene, er kommunene fortsatt nødt til å gjøre vanskelige økonomiske prioriteringer. De er ansvarlige for ungdomstilbudet, men er ikke lovpålagt å drive fritidsklubber. Derfor er det ofte fritidsklubben som rammes når budsjettet må strammes inn. I dag er det godt dokumentert at klubbene er en effektiv arena for målrettet rusforebyggingsarbeid. Å nedprioritere forebyggingsarbeid medfører i løpet av få år store kostnader for samfunnet. Dersom en fritidsklubb kan hindre ett ungt menneske i å falle utenfor samfunnet, er den en solid investering. Det er en grov urettferdighet at de som i dag opplever at vi stenger fritidsklubbene deres, på lang sikt også må plukke opp regningen for våre synder.
Les hele kronikken her
Før valget har også Ungdom og Fritid stilt alle partiene følgende to spørsmål:
- Hvordan vil deres parti sikre tilstrekkelige rammevilkår og kompetanse i åpne møteplasser for ungdom i kommunene?
- Hvordan vil deres parti sikre et godt forebyggende tilbud i ungdoms nærmiljø?
Les svarene
Les også:
Når snakket du sist med råneren?