Thomas Frigård i Raumnes fikk hederlig omtale i LLAs journalistpris for sakene sine om Nes Arena. Journalisten har gransket forhold knyttet til den nye friidrettshallen Nes Arena. Saken viser verdien av å følge opp saker, og av å be om innsyn i alle dokumenter som er tilknyttet en sak. I denne saken var det viktige dokumenter som ikke var journalført.

Historien om Nes Arena startet for mange år siden. Fire sentrale personer i Hvam IL ble valgt inn i kommunestyret i 2011. Disse bidro sterkt til at klubben fikk rundt 16 millioner kroner av kommunen i tilskudd for å realisere hallprosjektet.

Under byggingen av hallen søkte eierne om en reduksjon i tilknytningsavgiften til vann og kloakk fordi hallen ikke skulle brukes på dagtid. Formannskapet vedtok en kraftig reduksjon i gebyret.

Etter at hallen ble tatt i bruk, ville journalisten undersøke om hallen er i bruk på dagtid. Han fant ut at den faktisk er mye brukt på dagtid, på grunn av en leieavtale med den videregående skolen.

Da han oppdaget dette, ba Thomas Frigård om innsyn i alle sakens dokumenter. Da oppdaget han blant annet uttalelser fra to jurister, som begge konkluderte med at formannskapet hadde gjort et ulovlig vedtak da de reduserte tilknytningsavgiften.

Den mest sentrale juridiske betraktningen var ikke ført i kommunens journalsystem. Rådmannen hadde kjent til juristenes konklusjon i et år uten å sette i verk noen utredning.

Thomas fikk skryt for den grundige metoderapporten sin. Vi gjengir her hele metoderapporten, som gir et godt innblikk i arbeidet med saken:

Metode: Dokumentinnsyn. Gransking av all korrespondanse i en politisk sak, og oppfølging av løfter som ble gitt i forkant av fattede vedtak.

Bakgrunn:
• Ved valget i 2011 blir fire sentrale skikkelser i Hvam IL valgt inn i kommunestyret.
• Klubben har et mål om å bygge friidrettshallen Nes Arena.
• Disse fire politikerne bidrar sterkt til at klubben får rundt 16 millioner kroner av kommunen i tilskudd for å realisere hallprosjektet.
• Saksgangen er flere ganger preget av inhabilitet.

SAK 1: BER OM GEBYRRABATT, HALLEN SKAL IKKE BRUKES PÅ DAGTID
• Under byggingen av hallen ber eieren, aksjeselskapet Nes Arena (eies av Hvam IL), om en reduksjon på tilknytningsgebyret for å koble seg til vann- og kloakknettet til kommunen. Regningen fra kommunen er på 522 000 kroner, men styret i Nes Arena klager på gebyret. Nes Arena AS viser til at de har ingen planer om å benytte hallen på dagtid, og det pekes også på at i friidrettsmiljøet er det vanlig at dusjing foregår hjemme. Det forventes med andre ord et svært lavt vannforbruk i hallen.
• Administrasjonen avslår søknaden om reduksjon. Det vises til at gebyrregulativet ikke åpner for skjønnsmessig fastsetting av et selvkostgebyr. Rådmannen viser til at en redusert gebyr til Nes Arena vil føre til at de andre innbyggerne i kommunen må betale mer til avløpsfellesskapet.
• Nes Arena klager på avslaget og saken blir behandlet av formannskapet.
• Mot rådmannens innstilling vedtar et flertall på seks mot fem representanter i formannskapet å redusere gebyret fra 522 000 kroner til drøyt 50 000 kroner.

SAK 2: HALLEN SKULLE IKKE BRUKES PÅ DAGTID?
• 30. april 2015 åpner friidrettshallen Nes Arena sine dører. Prosjektet er realisert.
• På høsten samme år ønsker jeg å undersøke hvordan bruken av hallen har utviklet seg.
• Det viser seg at Akershus fylkeskommune leier hallen på dagtid tre ganger i uka. I disse dagene er hallen i bruk hele dagen av elever fra Hvam videregående skole, og elevene dusjer i hallen etter treningene.
• Løftene Nes Arena ga i forbindelse med søknad om redusert tilknytningsgebyr er dermed brutt.

SAK 3: ADVOKATER MENER VEDTAKET VAR ULOVLIG
• Funnene i sak 2 fører til at jeg ønsker å vite når leieavtalen mellom Nes Arena og Hvam videregående skole ble inngått.
• Jeg kontakter dokumentsenteret i Nes kommune og ber rom innsyn i all korrespondanse, inkludert eposter, i forbindelse med tilknytningsavgiften til Nes Arena de siste to årene.
• Dagen etter fikk jeg en rekke eposter fra kommunen fylt med svært mange dokumenter i saken.
• Blant dokumentene gjør jeg to svært interessante funn. Jeg finner to eksterne juridiske vurderinger av gebyrvedtaket formannskapet fattet for et år siden, der Nes Arena fikk redusert tilknytningsgebyret med 467 000 kroner.
• Det viser seg at kommunen, etter vedtaket i formannskapet, har innhentet to juridiske betraktninger fra to eksterne advokater. Begge konkluderer med at formannskapets reduksjon av tilknytningsavgiften til Nes Arena var ulovlig.

SAK 4: RÅDMANNEN VISSTE I ETT ÅR AT VEDTAKET TROLIG ER UGYLDIG. HVA GJORDE HAN MED DET?
• Administrasjonen innhentet de juridiske betraktningene rett etter formannskapets vedtak.
• I ett år hadde administrasjonen sittet på dokumentasjon på at gebyrrabatten til Nes Arena var et ulovlig vedtak. Hva hadde rådmannen gjort med dette?
• Rådmannen forklarte at han hadde informert både ordfører og varaordfører om de juridiske betraktningene, sistnevnte var for øvrig styremedlem i Nes Arena AS.
• Både ordfører og varaordfører uttalte til Raumnes at de ikke kjente til de juridiske betraktningene før Raumnes avslørte at de fantes.
• Den mest sentrale juridiske betraktningen var ikke journalført i kommunens sakssystem, og offentligheten hadde ingen mulighet til kjenne til dette dokumentet.

SAK 5: KONTROLLUTVALGET REAGERER
• Kontrollutvalget er kritiske til at administrasjonen ikke varslet om de juridiske vurderingene.
• Leder av kontrollutvalget mener dette svekker tilliten til administrasjonen.
• Kontrollutvalget uttalte at de også er kritisk til at den viktigste av de juridiske vurderingene ikke er journalført.
• Kontrollutvalget signaliserte at de ville følge opp saken.

SAK 6: JUSSPROFESSOR MENER AT RÅDMANNEN IKKE HAR GJORT JOBBEN SIN
• Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mente at i tilfeller hvor rådmannen har sterke indikasjoner på at politikerne har fattet et ulovlig vedtak, så har han plikt til å sørge for at dette blir utredet.
• Professoren viste også til at rådmannen ikke kan iverksette ulovlige vedtak.
• Bernt mente at rådmannen burde ha anmodet Fylkesmannen om å foreta en lovlighetskontroll.
• Siden dette ikke ble gjort mente Bernt at rådmannen ikke hadde gjort jobben sin i denne saken.
• Rådmannen skrev et tilsvar til Bernts uttalelser, og han insisterte på at alt han hadde skrevet skulle gjengis uten noen form for redigering. Det ble et massivt tilsvar.

SAK 7: AP BER OM AT SAKEN BEHANDLES PÅ NYTT I KOMMUNESTYRET
• En representant for Ap sendte en interpellasjon til ordføreren, der han ber om at gebyr-saken blir behandlet på nytt av politikerne.

SAK 8: KNAPT FLERTALL I KOMMUNESTYRET FOR NY BEHANDLING
• I kommunestyret støtter 18 mot 17 stemmer at saken skal behandles på nytt av politikerne.

SAK 9: 17 REPRESENTANTER I KOMMUNESTYRET MENTE DE JURIDISKE VURDERINGENE ER FEIL, MEN DE HADDE IKKE LEST VURDERINGENE
• 17 av representantene i kommunestyret stemte imot at gebyrsaken skulle opp til ny behandling. De mente at de juridiske betraktningene, som konkluderer med at formannskapets vedtak er ulovlig, er feil.
• Det viste seg imidlertid at ingen av politikerne hadde lest de juridiske betraktningene før kommunestyrets møte.

SAK 10: POLITIKER KRITISERER RÅDMANNENS SAKSFRAMLEGG, NES ARENA VARSLER JURIDISKE SKRITT
• Formannskapspolitikeren Arild Nyheim, som er tidligere leder av Hvam IL og tidligere medlem i prosjektgruppa «Nes Arena» i Hvam IL beklager rådmannens saksbehandling.
• Hvam IL signaliserer at de ikke vil akseptere å få en ekstraregning på 467 000 kroner. De varsler «juridiske skritt».

SAK 11: RÅDMANNEN MENER POLITIKERE, HVAM IL OG NES ARENA MISFORSTÅR
• Rådmannen forsikrer at administrasjonens saksutredning er i tråd med fagmiljøene innen selvkost i Norge, og at det ikke er noen grunn til å tvile på saksutredningen til rådmannen.
• Rådmannen mener at de politikerne som ønsker å gi Nes Arena gebyrrabatt har misforstått sine egne forskrifter.

Saken endte med at formannskapet fulgte rådmannens innstilling, og samtidig ble det vedtatt at Nes Arena skal få tildelt 467 000 kroner fra disposisjonsfondet til kommunen, slik at aksjeselskapet ikke fikk noen ekstrautgifter.

OPPSUMERING
Denne saken viser hvorfor det er viktig å benytte seg av innsynsretten, og den viser hvor viktig det er å følge opp tidligere saker for å sjekke om løfter som har blitt gitt fortsatt holder vann. Saken viser også hvor viktig det er å be om innsyn i et helt sakskompleks. Her kan det dukke opp dokumenter som har vært ukjente, og som kan vise seg å være svært vesentlige.
Saken viser at forvaltningen med enkelthet kan holde dokumenter unna offentligheten, rett og slett ved å hoppe bukk over journalføringsplikten. Dette er et demokratisk problem.
Saken viser at helt vesentlige dokumenter kan «forsvinne». I dette tilfellet ble et ulovlig vedtak holdt skjult, men takket være avisas avsløring ble saken tatt opp på nytt, og politikerne fattet til slutt et vedtak som er i tråd med egne forskrifter.