De siste ukene har Våganavisa hatt grundige og gode reportasjer om flyktningenes vanskelige situasjon. Det har fått flere abonnenter til å si opp avisa.
– Flyktninger til besvær? spør redaktør Mari Rokkan i en leder, etter tilbakemeldinger om «for mye flyktning-stoff» i avisa. Selv er avisa glade og stolte over å ha fått til å gå dypere inn i problemstillinger som de ser som en viktig del av sitt samfunnsoppdrag.
Den første av de grundige sakene kom i januar, da Våganavisa fortalte historien til en familie som ble fratatt statsborgerskapet sitt etter 14 år i Vågan.
Deretter gikk det en liten måned før avisa, som første avis i sitt område, skrev om en gruppe flyktninger som har sittet i så lenge som 14 år ved det lokale asylmottaket. – Her dør vi minutt for minutt, sa flyktningene, som fortalte at de ikke ble sett på som medmennesker. De syntes det var fantastisk at lokalavisa ville skrive om dem.
I de påfølgende to avisene hadde Våganavisa tre saker om situasjonen – først reaksjoner fra Rødt, deretter reaksjoner fra privatpersoner. Samt en sak om en sosialantropologistudent som forsker på flyktningers møte med lokalsamfunnet.
– I samme avis hadde vi, egentlig ganske tilfeldig, også et portrettintervju med en somalisk ung mann, som kom hit som flyktning for fire år siden – skrevet av vår faste frilanser, forteller redaktør Mari Rokkan.
Hun legger til at avisa samtidig holder en avstemming om hvem som skal bli årets Våganværing 2016. Her er en av de nominerte en dame som har jobbet i spissen for gruppen Refugees Welcome to Vågan.
Mens noen blir forarget over mengden flyktning-stoff, er det andre som har takket avisa og fortalt at de har fått et annet forhold til og syn på mennesker de ser daglig, men som de ikke har visst noe om. Mari Rokkan har fått nesten utelukkende positive tilbakemeldinger på lederen, og noen har kommentert at de vil bestille abonnement på avisa FORDI de har skrevet disse sakene.
– Vi planlegger videre å følge opp både de politiske grepene og de grasrotinitiativene som nå tas på vegne av de papirløse. Så dette er ikke et tema vi kommer til å slutte å skrive om med det første, men det kommer til å være lengre og ikke så tett mellom sakene – av rent praktiske årsaker. Vi har også mye annet å skrive om – men vi lar oss selvsagt ikke kneble av enkeltes meninger om hva som burde være tema i en lokalavis, avslutter redaktøren.
Her kan du lese sakene som Våganavisa har hatt.