Gjesdalbuen, foran fra venstre: Lars Fisketjøn, Kristine M. Stensland, Charlotte Stokholm, Ingvild Lygren. Bak fra venstre: Elin Kristoffersen, Jan Arild Rinder, Sissel Gjesdal, Lena Skjæveland og Eugen Hammer.
Gjesdalbuen, foran fra venstre: Lars Fisketjøn, Kristine M. Stensland, Charlotte Stokholm, Ingvild Lygren. Bak fra venstre: Elin Kristoffersen, Jan Arild Rinder, Sissel Gjesdal, Lena Skjæveland og Eugen Hammer.

Ukas avis: Gjesdalbuen

Gjesdalbuen dekker en av kommunene i landet med aller lavest gjennomsnittsalder på innbyggerne. Det preger lokalavisa. De har i mange år jobbet seg inn mot unge lesere.

Gjesdalbuen dekker en av kommunene i landet med aller lavest gjennomsnittsalder på innbyggerne. Det preger lokalavisa. De har i mange år jobbet seg inn mot unge lesere.

Gjesdalbuen, foran fra venstre: Lars Fisketjøn, Kristine M. Stensland, Charlotte Stokholm, Ingvild Lygren. Bak fra venstre: Elin Kristoffersen, Jan Arild Rinder, Sissel Gjesdal, Lena Skjæveland og Eugen Hammer.

Gjesdalbuen

  • Dekker Gjesdal kommune samt Figgjo bydel i Sandnes i Rogaland.
  • Eid av Nordsjø Media.
  • Grunnlagt i 1990.
  • Nettside: www.gbnett.no.
  • Ti ansatte, i tillegg til frilansere ute i bygdene.
  • Godkjent opplag i 2016 var 3177.

Oppdatering april 2018: Gjesdalbuen fikk hederlig omtale i «Årets lokalavis 2017». Juryen skriver:

Gjesdalbuen utmerker seg med journalistikk som er tett på leserne. Stoffmiksen er variert, og layouten er ryddig og stilren med mange stoppunkter – blant annet hyppig bruk av faktabokser.

Den lille redaksjonen er flink til å lage nære, personvinklede saker. De velger gjerne caser og saker som appellerer til personer i etableringsfasen. Det gir avisa et sprekt preg. Gjesdalbuen er heller ikke redd for å ta tak i kritiske saker og er god på å lage konsekvensjournalistikk. Den gode historien står alltid i sentrum. Lokal leder bidrar også til å løfte avisa. Bildene er gjennomgående av god kvalitet. Avisa har mye småstoff innsendt av leserne, noe som vitner om god leserkontakt. Også nettutgaven preges av saker som appellerer til leserne.

Gjesdalbuen dekker Gjesdal og Figgjo i Rogaland. Det største tettstedet, Ålgård, har opplevd stor vekst de siste årene. Tilflyttingen er høy, og det er mange nye arbeidsplasser i området. Blant annet fikk de for et år siden landets andre Norwegian Outlet, som sammen med Kongeparken gjør området til en reiselivsdestinasjon.

Med tilflyttere kommer det også barn, og innbyggerne i Gjesdal kommune har lenge hatt svært lav gjennomsnittsalder. Derfor jobber Gjesdalbuen spesielt inn mot unge lesere.

– Vi har i minst 20 år tilbudt alle 6. klassene å disponere to sider i avisa. Vi kobler det opp mot medieundervisning i 6. klassene. Elevene får sette dagsorden for sidene, og vi får innblikk i hva som er viktig for dem, forteller redaktør Eugen Hammer.

Satser på unge lesere: Alle 6. klassene får lage egne sider til avisa.

Han besøker alle 6. klassene og forteller om Gjesdalbuen, om viktigheten av troverdige medier og forskjellen mellom sosiale medier og tradisjonelle medier. I tillegg gir han elevene veiledning i arbeidet med egne saker.

Gjesdalbuen har selv utviklet et program der elevene kan logge inn på en portal og legge inn tekst og bilder. Lærerne er administratorer og godkjenner elevenes materialer før det blir publisert. Deretter blir alle sakene speilet i en karusell på Gjesdalbuens forside, i tillegg til at de får to sider i papiravisa.

– Jeg tror dette bidrar til at mange av de unge kjenner til Gjesdalbuen. Når jeg har håndsopprekking i klassene jeg besøker, er det 85 prosent som svarer at de kjenner oss, sier redaktøren.

Underviser på ungdomsskolen

Gjesdalbuens publiseringssystem for 6. klassenes saker er ikke ulik Mediekompassets Skoleaviser.no, et verktøy for digital skoleavis som gjør det enkelt med sampublisering hos lokalaviser. Gjesdalbuen var første avis som tok i bruk verktøyet i samarbeid med Gjesdal ungdomsskole.

– Dette var en måte å ta satsingen vår videre med eldre elever. Jeg tok kontakt med ungdomsskolen, som opprettet valgfaget media og informasjon. Jeg er med dem to timer i uka, som rådgiver og veileder når de jobber med egne saker. Jeg snakker også om ulike tema, som Vær varsom-plakaten, foto og videoredigering, og vi har besøkt NRK Rogaland der elevene fikk prøve seg som nyhetsanker. Rektor er veldig begeistra for undervisningsopplegget, han mener at denne typen samarbeid mellom skolen og næringslivet er framtidsretta, sier Eugen Hammer.

– Er dette tidkrevende for deg?

– Det tar jo litt tid, men jeg mener at det er utrolig viktig å komme seg ut og snakke med folk. For oss er det viktig å møte de unge. Både for å fortelle dem at det finnes en interessant og troverdig nyhetskanal lokalt, og for å ta pulsen på hva de er opptatt av. Det gjør oss mer relevante blant unge lesere, sier han.

Han forteller at han stort sett hver uke kommer tilbake fra skolen med tips om saker avisa kan følge opp.

– Det blir av og til litt rivalisering mellom oss og skoleavisa om hvem som kommer først ut med saken, sier han.

Det har også hendt at Gjesdalbuen har løftet skoleavisens saker opp på topp på sin egen nettside, som de gjorde med denne saken om tregt nettverk på skolen.

Lytter til innbyggerne
Gjesdalbuen var for noen år siden med i LLA-prosjektet «Levande lokalsamfunn» og bruker gjerne public journalism som metode. De passer for eksempel på å la innbyggerne påvirke hvilke saker som blir tema i den lokale valgkampen, og involverer innbyggerne i arbeidet med ny sentrumsplan. Da er de også opptatt av å slippe til unges synspunkter.

Levende lokalsamfunn: Gjesdalbuen bidrar til at flere blir hørt, som i sakene om ny sentrumsplan.

Innspillene som innbyggerne har kommet med gjennom Gjesdalbuen har blitt bakt inn i sentrumsplanen som nå er under realisering.

– Sentrumsplanen har blitt til i en trekant mellom kommunen, innbyggerne og avisa, på en måte som virkelig viser at lokaldemokratiet fungerer, sier redaktøren.

Lager kreative magasiner
Som i mange andre aviser opplever markedsavdelingen i Gjesdalbuen at avisannonsene ikke gir nok inntekter. Nå jobber de derfor mye med andre typer produkter. De tilbyr kundene alt fra administrasjon av Facebook-sider til design og trykking av menyer.

– Vi ser at det er riktig å være en totaltilbyder og knytte kundene tettere til oss, i konkurransen med reklamebyråene som ligger og lurer, sier markedssjef Lena Skjæveland.

Nylig laget de magasinet Vinterdrøm i samarbeid med handelsforeningen.

– Dette solgte vi inn i forbindelse med morsdag, valentindagen og vinterferien, sier Lena Skjæveland. Magasinet er piffet opp med fakta og ideer til vinterferien, morsdag og valentinsdag, oppskrift på fastelavnsboller. Og fine bilder av lokale folk i vinterklær.

– Til slike magasiner spør jeg folk i gata om de vil stille opp på bildene, gjerne en familie med baby eller unge folk som er forelsket, sier Lena Skjæveland, som tar bildene selv.

I tillegg til rene markedsmagasiner, har markedsavdelingen hver måned ulike tema i samarbeid med redaksjonen. Temaet «fiks opp» pleier å være en sikker vinner i september.

De siste åtte årene har Gjesdalbuen samarbeidet med det lokale næringslivet om patriotkampanjen «I Gjesdal he me d», for å skape patriotisme om lokal handel. Før patriotdagen tilbyr Gjesdalbuen halv pris på annonser, noe som gir gode inntekter hvert år.

Vellykket brukerbetaling på nett
Høsten 2013 reduserte Gjesdalbuen fra to til en papiravis i uka samtidig som de begynte å ta betalt for nettavisa. Nå kommer Gjesdalbuen ut med en fyldig papiravis hver torsdag (slik de også gjorde fram til 2008), og minst 7-8 saker på nett hver dag.

– Det var en kanonsuksess. Vi fikk gode tilbakemeldinger. Nå er 75 prosent av papirleserne registrert som digitale brukere, og vi merker ikke nevneverdig mindre interesse for papiravisa. Jeg tror fortsatt nett og papir har en 50/50 posisjon blant både lesere og annonsører. Folk sier at de er inne på nettavisa flere ganger om dagen for å følge med på hva som skjer, men de vil likevel ha papiravisa, sier redaktøren.

Han tror suksessen skyldes at de hadde prioritert å være attraktive på nett i flere år før de begynte å ta betalt på nett, og at de brukte mye tid på å kommunisere med leserne da de gjorde endringene.