– Vi må gjøre en aktiv jobb med debattstoffet selv og sørge for å styre debatten i stor grad. Vi må ha noen faste personer som er aktive i debatten, både eksterne spaltister og journalister som setter dagsorden med menings- og kommentarstoff, sier debattleder Erik André Pedersen om hvordan Fredriksstad Blad holder liv i debattspaltene.

Journalistene som skriver kommentarstoff, jobber lite med nyhetsjournalistikk. Slik unngår de uheldig rolleblanding.

Finner innlegg i sosiale medier

Fredriksstad Blad ser at gode debattinnlegg kan være blant de best leste sakene på nett. Derfor er det verdt å bruke ressurser på å finne gode, lokale innlegg. Det gjør de blant annet ved å følge med i sosiale medier. Ser de et godt innlegg der, ber de om å få trykke det.

– 90 prosent svarer positivt, sier Pedersen.

Dette innlegget snappet de for eksempel opp i nettmagasinet Harvest. Den fine teksten er av en mor som skriver om hvordan sønnen med Downs syndrom er ekspert på å leve i nuet.

Hvis innleggene er gode nok, betaler Fredriksstad Blad gjerne litt for å få bruke dem. Det gjør de også når de går aktivt ut og ber folk skrive kronikker om aktuelle tema.

Fredriksstad Blad har en egen debattspalte med ekstra lav terkskel, «På tråden».

– Der kan menigmann ringe eller sende inn meninger. Vi ser at mange synes den er interessant, sier Pedersen.

Reddet kommentarfeltet

Fredriksstad Blad har fått oppmerksomhet for den snuoperasjonen de har klart å gjøre med kommentarfeltene. I 2019 vurderte de som mange andre å stenge kommentarfeltene. Kommentarfeltene bidro for sjelden til noe positivt, skrev redaktøren.

Da de spurte leserne, fikk de vite at overraskende mange satte pris på kommentarfeltene. Da bestemte avisa seg heller for å gjøre kommentarfeltene bedre, med mer konsekvent moderering, strengere regler og tydeligere krav om at folk måtte stå fram med fullt navn. «Alle innlegg som ikke er saklige, høflige og mer opptatt av sak enn person, blir slettet,» var blant de nye reglene.

Resultatet var at kvaliteten på kommentarene økte, og snart måtte de moderere bort mye mindre enn før. Folk la seg i selen for å unngå å bli moderert bort. Antall personer som kommenterer er mer enn doblet siden 2019, og antall kommentarer som skrives er snart tredoblet, sa redaktør René Svendsen i en debatt om kommentarfelt under Norsk Presseforbunds «Etikkåret 2021« i januar. Det skrives nå flere kommentarer inne på artiklene enn på Facebook.