Våganavisas kamp om innpass i nominasjonsmøtet til Ap

“Arbeiderpartiet vil ikke at du skal få vite hvordan de setter opp listen sin til valget. Men stemmen din
vil de gjerne ha…”

Det var overskriften i avisa under kommunevalget 2007, da Våganavisa ble nektet innpass i Aps nominasjonsmøte. – I forkant av årets møte skrev jeg en sak der jeg minte om det som skjedde i 2007, og så gikk jeg på årets møte – som var åpent, forteller redaktør Edd Meby. Han mener at avisens tilstedeværelse disiplinerte møtet.

Det startet med nominasjonsmøtet til arbeiderpartiet i 2007.

– Det var første gang (!) pressen møtte opp, og det førte til at møtet ble lukket og jeg måtte
gå. Deretter laget jeg en sak om dette, og skrev leder (se vedlegg som pdf).

I forkant av årets møte skrev jeg en sak der jeg minte om det som skjedde i 2007, og så
gikk jeg på årets møte – som var åpent, forteller Meby.

Følte du at møtet bar preg av at pressen var til stede?

– Selvsagt var det preget av det, men kvaliteten på debatten var likevel meget god – og mye bedre enn noe annet parti. Den vanskelige politikken skyves inn i andre lukkede rom, men Våganavisa skal ved neste valg skal oppsøke nye arenaer, for eksempel møter i lokallagene, for å vise hva som skjer. Vår tilstedeværelse disiplinerte møtet, medførte større saklighet, minsket faren for bruk av hersketeknikk og ga en ryddigere nominasjonsprosess – og det har vi da ingenting imot. dette styrker etter min oppfatning lokalpolitikkens rykte, at det er pressen som må lære arbeiderpartiet til å vise seg fra sin beste side, er et paradoks – men morsomt, sier Meby.

Hvor mange andre nominasjonsmøter har avisen fåt lov til å være til stede på?

– Vi har tidlig skaffet oss oversikt over nominasjonsmøtene og slik synliggjort at vi kommer. Vi har vært på fire og har tre igjen. Ett parti ville lukke møtet. Partiet er lite og har problemer med listen. Jeg sa at det etter min vurdering ville være en oppsiktsvekkende nyhet hvis de stengte møtet. Nå er møtet utsatt, men jeg tipper det blir et åpent møte. I dette tilfellet tar vi gjerne rollen som oppdrager. I en sak som denne gjør jeg bevisst forskjell på det store, maktsterke Ap (som vi er harde mot) og det bittelille KrF (som vi er snillere med).