Høsten 2010 bad vi valgforsker Frank Aarebrot om å anmelde valgdekningen til LLA-avisene. I tillegg kom han med en rekke innspill og tips til hvordan avisene kan lage enda bedre valgstoff.

(intervju gjort høsten 2010) Vi sitter i ute bakgården til MBL og LLA en onsdags morgen. Frank Aarebrot er på plass for å gå gjennom et utvalg valgstoff signert LLA-avisene. En stor bunke artikler ligger klar på bordet. Aarebrot nøler ikke med å gå i gang:
– «Har du lyst til å bestemme hvem som står på partienes liste til valget 2011? Løsningen er å melde seg inn i et politisk parti. For nå starter nominasjonsprosessene», leser valgforskeren.
– Ja, denne saken til Våganavisa likte jeg, sier han og blar videre og kommer til Hardanger Folkeblads enkét Melding fra folket.
– Svakheten er at det ikke er spurt om partivalg eller enkeltsaker. Valget de faktisk har er valget til et parti. Du må alltid ha et spørsmål som kan si noe om hvor i partilandskapet de spurte ligger, man må få frem en politisk dimensjon, noe Kvinnheringen har lyktes mer med, sier Aarebrot og blar om til oppslaget «Erna, Jens eller Jensen».
– Velgeren må få lov til å svare unnvikende, men Kvinnheringen har i sin enkét med spørsmålet «Erna, Jens eller Jensen?». Det gir i alle fall et håndtak mot det det faktisk dreier seg om, sier valgforskeren og plukker opp Dalane Tidendes serie Følg DT-veljarane på vegen mot stemmelokalet.
– Her står også de to kandidatenes politiske forhistorie. Bra. Dette er akkurat slik det bør være.

Utnytt galluper bedre. Bygdaposten for Hjelmeland gjennomførte en gallup i forkant av sist kommunevalg der tema var tilbakeflytting.
– Flyttemotivundersøkelser er alltid interessante, men se på annonsen nede til høyre, sikkert en ren tilfeldighet, men avisen burde vært litt oppmerksom på at de ikke kjører partiannonser på slike type sider. Det er ikke sikkert at Høyre ønsker å bli assosiert med fraflyttningsproblematikken, eller omvendt, kanskje det er en fordel for Høyre å få annonsen sin nettopp der?, påpeker Aarebrot.

Et nytt innspill kommer på grafikkpresentasjon.
– Overskriften «Raudgrønn haust i Ullensvang» er god, men grafikken som er brukt viser ikke det overskriften sier. Da må du legge de tre rødgrønne i den ene delen av diagrammet og resten for seg lengst til høyre. Gallupbyråene lister partiene på ulikt vis, i størrelsesorden på Stortinget eller etter ideologi. Det er viktig at leserne ser overskriften i statistikken, ingen behøver å slavisk følge byråene sin rekkefølge, kommenterer Aarebrot, som også mener at noen aviser avslører for mye av gallupene sine i samme avis.
– Galluper er dyrt for små aviser. Prøv å melke mest mulig ut av en undersøkelse. Ikke kom med for mye informasjon med en gang. Lag heller «teasere» til neste avis om flere resultat, sier Aarebrot.

Fylkestingsvalget.
– I hvor stor grad bør lokalavisene bry seg om fylkestingsvalget?
– Hadde jeg vært lokalavisjournalist ville jeg heller dekket kirkevalget enn fylkestingsvalget, men ikke dersom jeg dekket fylkestingsvalget i Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Nord- Trøndelag eller Finnmark. Generelt bør oppslagene være som dette, sier Aarebrot og peker på Fjordingens
oppslag «Tre eller fire på tinget fra Stryn». Overskriften «Få vil inn i fylkespolitikken» i Grannar er både god og dårlig.
– Det å problematisere fylkets krise er god journalistikk, men jeg liker det ikke så godt likevel, fordi velgerne trekker den konklusjonen at det ikke er noen vits i å stemme. Det må lages en vinkling som provoserer og peker framover, sier valgforskeren, og blar videre i bunken til et oppslag fra Sulaposten: – «Frp er kvinne-versting». Ja, få jentene litt forbannet. Det er bare fint, for da går de og stemmer.

Den beste saken ble funnet i bunken «diverse» og er laget av Ryfylke: «Ditt parti får 20 millionar frå ein rik onkel. Putt pengane inn i kommunebudsjettet og forklar kva du vil prioritere».
– Veldig bra. Dette er en enkel idé fra en kreativ journalist som ikke koster noen ting å lage. Som oftest kan ikke partiene gjøre noe fordi de har for lite penger, men la oss nå late som om de har masse penger. Interessant. Kanskje kunne partilogoene blitt byttet ut med en enkel karikaturtegning av en rik onkel med masse penger i kofferten?

Partiprogrammene. Aarebrot tenner seg en røyk og blar seg frem til en sak fra Sirdølen, som har laget en sak på partiprogrammene:
– At de har møtt opp på Sirdalsdagene og tatt bilde av alle partiene er flott, men å sitere fra partiprogrammene er kjedelig. Et godt råd når det gjelder partiprogramjournalistikk er å se nærmere på ordet prioritere, som egentlig betyr å sette én ting foran det andre. Norske partier vil prioritere alt. Det er meningsløst. Å prioritere betyr å si nei til noe. Se i partiprogrammene. Hva er det partiene ikke sier noe om? Betyr det at de ikke ønsker å satse på f.eks. kultur dersom dette ikke er nevnt? Få frem hva partiene har prioritert vekk. Dette kan provsere og gjøre politikerne forbannet, for det er vanskelig å innrømme hvilke saker som ikke blir prioritert, sier Aarebrot, og fortsetter:
– Partiprogrammene kan brukes til å lage god journalistikk, med rette innfallsvinkel. Det er ikke
bare kommunikasjonseksperter og lay-out-folk som kan mene noe om partiprogrammene. Spør en sosialøkonom og en ekspert på bygdeutvikling om gjennomførbarheten i valgløftene, og vurder partiprogrammene etter det i stedet.

– Og hva med Ja eller Nei-spørsmål til kandidatene, som Sykkylvsbladet har laget?

– Jeg sier ja. Da må de svare ja eller nei, det betyr at «leser du i vår avis, får du svar».

– Og Fjordabladet som intervjuet kandidat nummer 13 på alle valglistene?

– Dette er en morsom kampanje som jeg liker, men velgerne har også rett til å vite hva toppkandidatene mener, minner valgforskeren om, og blar og blar og blar videre i bunken.

Etter flere timers intens lesning kommer konklusjonen: – Det er åpenbart at det mye godt stoff her.

– Men er det noe du savner?

– Nei, eller kanskje litt flere illustrasjoner til sakene. Både kart og karikaturer/tegninger. Et godt
eksempel er skolestruktur-saken til Raumnes, som var illustrert med et kart som gir oversikt over hvor i kommunen skolene er lagt ned, fra 1945 og fram til i dag. I kommune-Norge er geografisk fordeling godt stoff som jeg tror leserne er interesserte i, sier Arebrot.

Se alle eksemplene som er omtalt, og få enda flere tips fra Aarebrot og flere andre i vår valgavis “Valg i 100”.