Det er de to punktene 4.14 og 3.2 i Vær Varsom plakaten som brytes mest år etter år. Det er bakgrunnen for at Nored i fjor vår lanserte 4.14-skvadronen som skal forsøke å bidra til å få tallene ned. 2013 ble likevel et rekordår, med negativt fortegn, hva gjelder fellelser etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Men 4.14-skvadronen gir seg ikke. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier at dette i aller høyeste grad også gjelder de små lokalavisene.
(skjermdump hentet fra 4.14 skvardon-presentasjon)
Aldri før har det vært registrert så mange brudd på den samtidige imøtegåelsesretten i PFU som i fjor. Totalt var det 33 brudd på punkt 4.14 i 2013. Det har i de siste fem årene totalt vært 170 fellelser i PFU for brudd på den samtidige imøtegåelsesretten (pkt. 4.14). Det er femti prosent mer enn for nummer to på fellingsstatistikken, pkt. 3.2 i plakaten (kildekontroll).
Og lokalavisene er ofte ute og kjører i forbindelse med paragraf 4.14 og retten til samtidig imøtegåelse. I 2013 ble LLA-avisene Strilen, Fjell-Ljom, EUB og Hallingdølen alle fellt i PFU for brudd på 4.14 (link til fellelsene nederst i saken).
– Det er ingen grunn til at de små avisene skal være flinkere enn de store. Mange av de små avisene er dårligere trent enn de store i slike saker, sier Jensen. Han tror ikke det skyldes hverken manglende etiske reflekser eller tidspress, selv om det siste kan være en faktor i enkelte tilfeller. Han tror heller det handler mye om forståelsen av hva som utløser imøtegåelsesretten, og hva som skal til for at den skal være oppfyllt. Vegring mot å konfrontere den angripne med sterke beskyldninger er også en årsak Jensen trekker frem:
– Jeg merker av og til når jeg leser klagesaker på 4.14 som gjelder lokalaviser at det er et slags underliggende ubehag å ringe til noen og fortelle at det kommer sterke beskyldninger og påstander i avisen. Det virker som om noen journalister vegrer seg og kvir seg litt til denne telefonen. Men det er jo bare å utsette problemet. Det er mye verre å ikke ta den telefonen, sier han.
– I stedet for å bare tenke på dette som en jobb, en telefon som må tas, tenk heller på at den ekstra telefonen vil gjøre saken din bedre. Du får jo en kilde til som har mye å tilføre. Det vil gjøre journalistikken mye bedre for leserne, legger han til.
Under Redaktørforeningens årsmøte i november i fjor gikk Arne Jensen gjennom 4.14-skvadronens arbeid. Du kan se hele innlegget i sin helhet i link nederst på siden, men her er noen gode tips, hentet fra dette innslaget:
*Den angrepne skal klart og tydelig bli konfrontert med det konkrete innhold i beskyldningene. Omtrentlige gjengivelser holder ikke.
- Redaksjonen må anstrenge seg for å få personen i tale, det nytter altså ikke å legge igjen én beskjed på telefonen og vente en times tid og så kjøre på.
- Den angrepne må få rimelig tid til å svare.
- Imøtegåelsesretten gjelder også for offentlige institusjoner, bedrifter, myndigheter, organisasjoner, stiftelser, foreninger, etc.
- Selv når man har prøvd å anonymisere vil retten til samtidig imøtegåelse ofte gjelde likevel.
- Risikoen for å bli fellt etter 4.14 er særlig stor ved “skjebneintervjuene”; når redaksjonen gir stemme til misfornøyde kunder, oppsakte medarbeidere, forsmådde kjærester eller langsinte barn, foreldre, etc.
- Risikoen for å bli fellt etter 4.14 er særlig stor i saker redaksjonen selv graver frem (da er også PFU bevisste på at redaksjonen er alene om saken, og dermed kan gi den angripne skikkelig anledning til samtidig imøtegåelse).
- Den samtidige møtegåelsesretten gjelder i prinsippet alle journalistiske sjangrer, ikke bare nyhetssaker, men også leserinnlegg, ledere, kommentarer etc.
- Det er redaksjonen som har ansvar for å dokumentere eller på annen måte bevise de anstrengelser de har gjort for å få den angrepne part i tale.
- Er du i tvil – hent inn samtidig imøtegåelse
- Ta kontakt om du har behov for å diskutere tilsvar og samtidig imøtegåelse – Arne Jensen og Rune Hetland er (nesten) alltid tilgjengelig.
Det nytter altså ikke å:
- Skylde på dårlig tid
- Ta en eller to telefoner
- Å skylde på dramaturgi eller format
- Å presentere deler av beskyldningene eller et sammendrag av dem
- Å si at det er en offentlig institusjon eller et stort firma
- Å vise til at vedkommende har uttalt seg om lignende beskyldninger før
- Å si at den angrepne generelt ikke vil snakke med dere
- Å tro at 4.14 bare gjelder usanne beskyldninger
Kilde:
Foredrag på Norsk redaktørforenings høstmøte 2013 ved Arne Jensen
Nored.no
Her kan du også laste med presseforbundets oppdaterte veileder for 4.14 og 4.14-skvadronens årsrapport. Du finner også gjennomgang av de siste fellelsene i PFU og tips til hvordan din redaksjon kan unngå å bli felt etter 4.14 i år.
Tips:
- Sørg for at Vær Varsom-plakaten henger godt synlig på veggen i redaksjonen (og gjerne på toalettet også …)
- Sørg for at alle journalistene får utdelt Norsk Presseforbunds etikkhefte på første arbeidsdag (kan lastes ned her)
- La det bli en vane å diskutere punkt 4.14 og 3.2 i redaksjonen.