Hvordan kan lokalavisene bidra til å få ikke-vestlige innvandrere mer engasjert i norsk politikk, og til å bruke stemmeretten sin? Hvordan kan lokalavisene jobbe for å kapre ikke-vestlige innvandrere som lesere? Vi har blant annet spurt redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan.
Redaktør i Utrop, Majoran Majoran Vivekananthan (foto:Helen Frøyseth)
– Ett steg i riktig retning kan være å kontakte innvandrerorganisasjoner i området, som kan være døråpnere til andre saker. Et annet tips er å alliere seg med voksenopplæringssenteret, sier Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan.
Utrop blir i dag brukt som en del av undervisningen på voksenopplæringssenter rundt om i landet.
– Det er noe lokalaviser kunne gjort i større grad – å få til et samarbeid med opplæringssentrene. Kanskje kan det gi resultater når de har lært seg norsk. La dem få avisen gratis i en periode, for å trene opp de nyankomne til å lese aviser, sier Majoran.
I følge Utrop-redaktøren vil de ikke-vestlige innvandrerne lese om eller se bilder av ting de kan kjenne seg igjen i.
– Prøv å bruke innvandrerkilder i sakene, gjerne kvinner, og bruk illustrasjonsbilder denne målgruppen kan identifisere seg med. Vår erfaring er at når innvandrere blar gjennom avisen og kjenner igjen noe, blir de med en gang interessert, sier Majoran.
Avisa Utrop kan også være en god kilde til stoff for denne målgruppen:
– På utrop.no kan avisene få ideer til saker man kan lage lokalt. Eksempelvis informasjon om muslimenes helligdag Ramadan. Nye lovendringer m.m er også mulig å få oversikt over gjennom utrop, og vi har en intern oversikt over kilder som vi skal tilgjengeliggjøre på nett, forteller Majoran.
Lokalvalget
Hvordan kan lokalavisene bidra til å øke valgdeltagelsen blant ikke-vestlige innvandrere?
– Jeg tror det er flere tema som kan få mange i de lokale miljøene til å engasjere seg. Det kan være alt fra kulturaktiviteter som dans og musikk, til religiøse møtesteder, morsmålsundervisning, skole og barn. Avisa kan aktualisere disse temaene, og forklare hvor de ulike partiene står i disse spørsmålene, eller plukke ut noen spesielle saker som fanger interessen til innvandrere. Ta for eksempel asylmottak. Det finnes mange positive sider ved å ha et asylmottak i kommunen, blant annet det at kommunen får integreringstilskudd for å ha tatt imot flyktninger. Vi har laget sak på hvordan et lite lokalsamfunn kjemper for å beholde et asylmottak. Ellers ser vi jo også at en del riksdekkende tema blir aktualisert i lokalsamfunnet, som for eksempel hijab, da kommer det innlegg i lokalavisene. Et tips kan også være å lage saken: Hva mener innvandrere i min kommune om hva som skjer på nasjonalt plan?.
Et annet innspill Majoran kommer med er å gi kunnskap om valget gjennom lokalavisene:
– Ved kommunevalget kan også de som bare har oppholdstillatelse uten statsborgerskap stemme, men vi vet at andelen innvandrerer som stemmer er lavere en gjennomsnittet. Jeg tror at mye av årsaken er at de ikke vet at de kan stemme, og at de tror de har liten innflytelse. En annen viktig faktor er at de er opptatt av internasjonal politikk, dette gjelder spesielt mange som kommer fra ikke-vestlige land.
Lokalavisen for varsom
Utrop gjorde en undersøkelse i 2005 i forbindelse med stortingsvalget, for å få svar på hva det var som avgjorde hvilke parti ikke-vestlige innvandrere valgte.
– Mange trodde på forhånd at innvandrere var opptatt av integreringspolitikk, men det viste seg at flesteparten var opptatt av finans og økonomi. På andreplass lå skole. De var opptatt av det samme som nordmenn. Når de har fått opphold er de ikke lenger opptatt av integreringspolitikk, men det vi er opptatt av, sier Majoran.
Alt i alt, hvor flinke mener du at lokalavisene er til å tenke på ikke-vestlige innvandrere som en målgruppe?
– Lokalavisene er nok litt varsomme og litt for snille. Avisen er kanskje redd for å trø feil, eller bli oppfattet som rasistisk. Men det er viktig at avisen våger å gå inn på ubehagelige problemer. Lokalsamfunnet har godt av å snakke om det som er ubehagelig, og jeg tror ikke avisen skal være redd for å blir stemplet for å være det ene eller det andre, sier Majoran.
Fakta: Utrop er Norges første og eneste nettportal, avis og TV som har nyheter, underholdning og aktualiteter om det flerkulturelle Norge. Utrop ble etablert som nettportal i 25. oktober 2001, og 15. juni 2004 ble første utgave av papiravisen gitt ut. Utrop gis ut annenhver uke.
De nære tingene
Det er tema som skole, barnehage og familie som får ikke-vestlige innvandrere interessert i norsk politikk. Det tror Jan Vincens Steen.
Jan Vincens Steen har vært leder for Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fra 1981 til 2008. Sammen med Pål Steensas har han gjennom NRC (Norwegian Refugee Council) undervist 26 somaliere i journalistikk og entreprenørskap i verdens største flyktningleir i Dadaab, nord-Kenya.
Steen mener at første bud for å kapre ikke-vestlige lesere er å gjøre lokalavisen tilgjengelig og attraktiv.
– Stikkordene er tilgjengelighet og opplysning. De må finne avisen der de er, på mottaket, NAV, voksenopplæringssenteret, osv. Det dreier seg om flere grupper her: de som er på mottak i en kort stund og blir kastet ut, og de som har fått bopel og opphold. Det er den siste gruppen som bør være målgruppen, mener Steen.
I følge Steen må lokalavisen må vise hvilken nytteverdi avisa har for denne gruppen.
– Det kan for eksempel være annonser på klær og mat. Å få en oppdatering på dette er nesten et argument godt nok for at de skal bli kunder av avisen, mener Steen, som tror at ikke-vestlige innvandrere gjerne er opptatt av de ultralokale sakene som påvirker familiens hverdag.
– Jeg tror denne gruppen er interessert i politikk, men i de veldig nære temaene, som virkelig angår dem og familien. Jeg mener derfor at lokalavisen egner seg mye bedre enn Utrop, fordi lokalavisen har det lokale nyhetsbildet og markedsbildet, og den opplysende delen med møter, kino og arrangementer. Det lokalavisene kan lære av Utrop er den bevisste profilen på språket. Til artiklene i Utrop er det en lettlest versjon som oppsummerer den lange versjonen av artikkelen, i tillegg til ordforklaringer som følger med hver artikkel. Mener lokalavisene alvor med å få denne lesergruppa som kunde er dette noe å begynne med i redaksjonene. Også andre målgrupper, for eksempel eldre, og folk med leseproblemer vil ha nytte av lettlestversjonene, pluss at det i en travel hverdag er det greit for alle å skumme kortversjonen, sier Steen.
Å gå i dialog med innvandrerorganisasjonene i kommunene og arrangere møter, vil også være interessant.
– Redaktøren må formidle at lokalavisen er interessert i deres synspunkter og deres stemmer, mener Steen, som nå er i gang med «Born and raised in Oslo, et prosjekt som Oslo kommune administrerer og som involverer Ulsrud og Bjørnholdt videregående skoler.
– Vi skal trene elevgrupper med hovedvekt på ytring, først og fremst skriving, der OXSLO (Oslo extra large – en by for alle) blir publiseringsstedet. Målet er at elevene skal bli mer bevisste rundt sitt opphav, sin kunnskap og sitt nåværende bosted.
Undervisning i en klasse i en flyktningeleir i Dadaab, Kenya (foto: Jan Steen)
Fotoopplæring med en liten gruppe Somaliske flyktninger, Kenya, Dadaab (foto: Jan Steen)
( Intervjuene ble gjort i februar i år, og er en del av LLAs Ung & engasjertarbeid)