Nordre_Polsk_komme-inn-utanfra-1

Gravde i det polske parallellsamfunnet

Nordre har i en større serie sett nærmere på det polske parallellsamfunnet på nordre Sunnmøre. Med støtte fra Fritt Ord kunne de grave litt dypere i et ellers underdekket område.

Nordre har i en større serie sett nærmere på det polske parallellsamfunnet på nordre Sunnmøre. Med støtte fra Fritt Ord kunne de grave litt dypere i et ellers underdekket område.

Nordre stilte store og viktige spørsmål i serien sin om polakker og livet deres på nordre Sunnmøre: Hva skjer med arbeidslivet når vi som EØS-medlem har fri flyt av arbeidskraft over grensene? Hvordan fungerer integreringen? Hva betyr det for lokalsamfunnet?

De fikk støtte fra Fritt Ord til serien. Etter at de hadde sendt første versjon av søknaden til Fritt Ord, fikk de tilbakemeldingen om at den var interessant men tynn. Da laget de en liste med 20 titler på aktuelle artikler. I denne listen forsøkte de å fokusere på store spørsmål med lokale vinklinger. Pengene fra Fritt Ord har de blant annet brukt på research i Polen. Avisa søkte om 130.000 kroner i støtte, og fikk 70.000 pluss 10.000 til oversetting. De måtte derfor kutte litt i forhold til opprinnelig budsjett.

B-lag i arbeidslivet
Redaktør Robin Røkke forteller om hvordan ideen oppsto:

– Vi la merke til at det var mange litt shabby bygninger i Brattvåg sentrum, som er et lite tettsted der en tidligere har vært opptatt av å holde ting på stell. Vi fant ut at det er mange leiearbeidere i den maritime næringen. Før var de ansatte på verftene norske og bodde her. Nå har ting endret seg, det kommer flere utenlandske arbeidere som er inne i korte perioder. Vi så at mange også slår seg ned, og det har utviklet seg et polsk parallellsamfunn her.

Robin Røkke ser for seg at kontraktsarbeidere fra Polen og andre land aksepterer forhold som nordmenn aldri ville akseptert, fordi de er redde for å miste oppdragene om de klager.

– Dessuten er norske fagforeninger litt maktesløse, og en kan spørre seg hvor villige de er til å kjempe disse arbeidernes sak. Får vi et A- og et B-lag i norsk arbeidsliv?

Saklig sammenheng
Serien har fått blandet mottakelse blant leserne. Noen spør om Nordre ikke har skrevet nok om disse polakkene, som ikke engang er abonnenter, og noen murrer om at polakkene kommer og tar jobbene fra lokalbefolkningen, og så skal de klage på forholdene i tillegg. Men de har også fått mange positive tilbakemeldinger fra lesere som synes det er interessant stoff, og at Nordre er tøffe som tar tak i temaet.

Redaktøren mener at stoffet er relevant også for norske arbeidstakere, og prøver å stille spørsmål som også angår nordmenn.

– En ting er at vi skylder disse arbeiderne å se på dette, men vi skylder også oss selv det. Hva slags samfunn er vi? Er vi rike oljesamfunn som shipper inn underbetalte arbeidere? Jeg tror ikke vi er det her i Brattvåg, men hvor er arbeidslivet på vei? Hvordan er min framtid hvis jeg må konkurrere med kontraktsarbeidere?

Han har for eksempel sett eksempel på at et selskap la ned bedriften og sa opp de ansatte, for deretter å opprette en bemanningsbedrift med dårligere vilkår.

Robin Røkke synes at norske medier generelt har en litt lettvint måte å dekke utlendingsstoff på.

– Enten besøker vi de hjemme, eller så har vi offer-historier. Nå prøver vi heller å plassere dem i en saklig sammenheng. Vi har vært inspirert av at det mangler noe i disse stereotypiske utlendingssakene, sier han.

Serien handler også om integrering.

– Jeg mener at vi har ansvar for å skape ny innsikt om en befolkningsgruppe som vi lever tett på, men som vi ikke snakker med, sier han.

Nordre har sett på hvordan det er å vokse opp som polsk barn i Brattvåg og Haram. De har skrevet om ufrivillige husmødre som har god utdanning men ikke klarer å komme seg inn på arbeidsmarkedet. De har skrevet om alkoholisme, og de har undersøkt hvordan polakkene ser på nordmenn og hvordan nordmenn ser på dem.

Nordre fikk også støtte til oversetting av stoffet, og har publisert polske versjoner av sakene på nett. De har hatt en polsk frilanser med på prosjektet, noe som trolig har gitt bedre innpass i det polske miljøet.

– Det har vært spennende å ha henne med i lunsjen og på idémyldring, sier Robin Røkke.

Her kan du laste ned noen av artiklene i serien.

For et annet superlokalt eksempel på journalistikk om den multikulturelle hverdagen, sjekk ut frilanser Christina Skreibergs «Hei nabo!»-prosjekt. Hun portretterte 20 personer i sin egen boligblokk.