Mariia Shylova (36) og Iryna Panasenko (43) er blant de første flyktningene som kom til Norge etter at krigen i Ukraina brøt ut. Etter to år i Norge ser de nå hvor viktig det er å beherske språket, skriver Totens Blad (+).
43-åringen kan ikke engelsk, og synes det har vært veldig vanskelig å lære norsk. Det har vært en barriere for å integreres i samfunnet. Hun har likevel fått jobb, men håper at hun skal lære seg norsk så hun kan jobbe fulltid som regnskapsfører, slik hun gjorde i Ukraina.
36-åringen hadde lært engelsk på skolen. Nå snakker hun flytende norsk og har fått jobb i en barnehage.
Forsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR), Vilde Hernes, forteller at ukrainere generelt ikke har gode engelskkunnskaper. Mange tror at «alle» kan engelsk.
– Det er en myte som må avkreftes gang på gang, på gang. Kun 11 prosent snakker flytende engelsk, og rundt 60 prosent kan nesten ikke engelsk i det hele tatt. Av de som kommer nå, er det en enda lavere andel som snakker engelsk, sier hun.
Hele intervjuet med Hernes og andre ekspertintervjuer er tilgjengelig for fri bruk av LLAs medlemsaviser, som del av Samarbeidsdeskens researchpakke om ukrainske flyktninger. Ta kontakt om du ønsker tilgang til researchpakken. Der finner du også statistikker, tips til fremgangsmåter og ideer til både kjappe og mer undersøkende vinklinger. Du kan også få tilgang på en mappe der vi har samlet mange av artiklene som lokalavisene har skrevet.
Samarbeidsdesken
Samarbeidsdesken ble initiert av Vest-Telemark blad og 70 andre lokalaviser, og drives som et samarbeid mellom LLA, SUJO og NRK. Desken tar imot innspill til tema og saker fra lokalavisene, og driver research, kildearbeid og datadrevet journalistikk som lokalavisene kan følge opp med egen lokalt vinklet journalistikk.
Ta kontakt om du jobber i en medlemsavis i LLA og ønsker tilgang til researchpakken om ukrainske flyktninger.