Har undersøkt hvor mange flyktninger som har fått jobb

I Samarbeidsdeskens første prosjekt har flere aviser sett på hvor mange ukrainske flyktninger som har kommet seg ut i jobb.

Flere aviser har intervjuet NAV-ansatte om hvordan det går med de ukrainske flyktningene.  Ságat kan fortelle at Finnmark er blant landets beste på sysselsetting (+). Der som andre steder er utfordringen ofte språket.

Lindesnes avis har fått detaljert statistikk av NAV (+) som viser hva de ukrainske flyktningene har gjort etter introduksjonstilbudet. Avisa har intervjuet en ukrainsk kvinne som har tre ulike jobber.

I en egen sak ser Lindesnes nærmere på økonomien (+). Jo raskere flyktningene kommer ut i arbeid eller utdanning, jo større andel av tilskuddene går rett til kommunen. Økonomisjefen i kommunen informerer om hvordan pengene har blitt brukt hittil. Alt har blitt brukt til bosettings- og integreringsarbeid, og eventuelt overskudd settes av til fond.

– Det beste økonomiske og samfunnsøkonomiske resultatet vi får er om vi klarer å integrere flyktningene i løpet av den femårsperioden som vi mottar integreringsmidler fra IMDi på, kommenterer økonomisjefen til Lindesnes.

75 prosent av de ankomne ukrainerne har høyere utdannelse, men kun 11 prosent snakker flytende engelsk, ifølge forsker Vilde Hernes ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Hun sier at det er NAV, sammen med helsetjenestene, som opplever størst press på grunn av det høye antallet flyktninger.

— Ukrainerne skulle bare gli inn, dette skulle bare være som arbeidsinnvandrere som skulle hoppe ut i jobb, helt problemfritt. Det har vist seg at denne gruppen også trenger støtte og hjelp for å komme seg ut i jobb og arbeid. Selv om de har høy utdanning får de ikke nødvendigvis brukt det i Norge når de ikke kan engelsk, og ikke norsk, sier Hernes.

Hele intervjuet med Hernes og andre ekspertintervjuer er tilgjengelig for fri bruk av LLAs medlemsaviser, som del av Samarbeidsdeskens researchpakke om ukrainske flyktninger. Ta kontakt om du ønsker tilgang til researchpakken. Du kan også få tilgang på en mappe der vi har samlet mange av artiklene som lokalavisene har skrevet.

Ságat har også intervjuet lederen for integreringstjenesten i Porsanger kommune (+).

– Flyktningene er en litt ubrukt ressurs, sier hun til Sàgat.

I en annen sak har Ságat brukt Samarbeidsdeskens oversikt over hvor mange flyktninger de ulike kommunene har bosatt (+). 14 kommuner i Finnmark har vedtatt å bosette færre flyktninger enn anmodet i 2024. Press på kommunale tjenester og boligmangel oppgis å være blant årsakene, skriver avisa, som har gått gjennom flere av kommunestyrenes begrunnelser for å ta imot færre enn anmodet.

Samarbeidsdesken

Samarbeidsdesken ble initiert av Vest-Telemark blad og 70 andre lokalaviser, og drives som et samarbeid mellom LLA, SUJO og NRK. Desken tar imot innspill til tema og saker fra lokalavisene, og driver research, kildearbeid og datadrevet journalistikk som lokalavisene kan følge opp med egen lokalt vinklet journalistikk.

Ta kontakt om du jobber i en medlemsavis i LLA og ønsker tilgang til researchpakken om ukrainske flyktninger.