I den siste, som er en stor og grundig reportasje, har journalist Cecilie Nilsen brukt tid på å møte mennesker fra yrkesgruppene som er blant de første som møter ofre og etterlatte etter selvmord: ambulanse, politi, brannvesen, DPS og ambulant akutteam, psykisk helse og psykososialt kriseteam, prost og gravferdskonsulent forteller om jobben de gjør ved selvmord eller selvmordsforsøk. De forteller at slike oppdrag er tøffe og kan gi sterke inntrykk, og de ser alle selvmord som tragiske.
Spesielt krevende på små steder
Dette kan være spesielt krevende på små steder: Brannsjefen påpeker at det for en del ansatte i brannvesenet, som har små stillingsprosenter i hjembygdene sine, er en tilleggsbelastning at det er stor sjanse for at de kjenner menneskene de rykker ut til. Samtidig kan det også være meningsfylt å være til stede for de etterlatte i en så vanskelig situasjon.
Mange ansikter i saken ga mulighet til å fronte den med ulike personer. I likhet med de andre sakene om selvmord har den vært godt lest.
– Det er mange som har stoppet meg med tårer i øynene etter at de har lest sakene om selvmord, spesielt etter den første saken der en mor fortalte om hvordan det var å miste en sønn til selvmord, forteller journalist Cecilie Nilsen som har skrevet sakene.
Hun håper at sakene har bidratt til at flere snakker om selvmord, og at de kanskje gir litt ekstra oppmerksomhet til noen som kanskje har det vanskelig i jula.
Menn og selvmord
Underveis i prosjektet har Lister blant annet sett på hvilket tilbud kommunene har til mennesker som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, en gruppe med høy selvmordsrisiko. Lister-kommunene svarer på hvordan de håndterer denne overgangen.
Avisa har også satt søkelys på menn og selvmord. De har intervjuet en mann som var nær ved å ta selvmord, men som valgte livet og i dag kjenner på ekte livsglede. I artikkelen kommer de også inn på kommunenes psykiske helsetilbud til menn, og utfordringer med overgangen til kommunehelsetjenesten. De har brukt research og videoer fra Samarbeidsdesken.
– Det var verdifullt å ha research fra Samarbeidsdesken som vi kunne starte med, og så bygge videre på det selv etter hvert, sier Cecilie Nilsen. Hun legger til at hun har fulgt et råd som hun fikk via Samarbeidsdesken, om å ha case og fakta i samme sak.
Nyttig med etikk-foredrag
Hun har fulgt alle møtene som Samarbeidsdesken har arrangert om temaet, enten live eller i opptak.
– Det var veldig fint å få litt bakgrunn, blant annet om etikken. Det gjorde meg tryggere når jeg henvendte meg til kildene.
Cecilie Nilsen synes det har vært utfordrende å jobbe med selvmordssakene.
– Jeg har vært varsom og grundig for ikke å gjøre noen feil. Jeg har følt ekstra spenning før publisering fordi jeg har vært redd for å trigge noe, men samtidig har jeg følt at det har vært viktige saker, sier hun.
Alle LLA-medlemmer har tilgang på Samarbeidsdeskens research på kommunenes selvmordsforebyggende arbeid. Ta kontakt med laila@lla.no om du ønsker å vite mer.
Samarbeidsdesken
Samarbeidsdesken ble initiert av Vest-Telemark blad og 70 andre lokalaviser, og drives som et samarbeid mellom LLA, SUJO og NRK. Desken tar imot innspill til tema og saker fra lokalavisene, og driver research, kildearbeid og datadrevet journalistikk som lokalavisene kan følge opp med egen lokalt vinklet journalistikk.