Bildet viser digital tilgjengelighetsekspert Kristoffer Lium i NRK til venstre. Til høyre ser vi en av de første sidene i hans presentasjon, med tekst om hvem han er.
Kristoffer Lium holdt foredrag om universell utforming av medieinnhold på Pressens hus. (Skjermdump fra streaming av foredraget)

Gjør innholdet tilgjengelig for syns- og hørselshemmede

Hvis du klarer å gjøre medieinnholdet tilgjengelig for syns- og hørselshemmede, blir det samtidig mer tilgjengelig for folk flest og for søkemotorer. Universell utforming er dessuten lovpålagt.

Det er ikke et lite fåtall som har behov for litt ekstra tilrettelegging av medieinnhold. Det er ca. en million hørselshemmede i Norge. 320.000 er blinde eller sterkt synshemmede. 200.000 har lese- og skrivevansker. Mange av landets 820.000 innvandrere kan også ha stor glede av økt tilgjengelighet. Det samme kan vi egentlig ha alle sammen, sa Kristoffer Lium, digital tilgjengelighetsekspert i NRK, da han holdt foredrag om universell utforming av medieinnhold på Pressens hus tidligere i mai.

Se oppsummering av Liums tips nederst i saken.

Foredraget ble etterfulgt av en debatt om temaet der LLAs generalsekretær Tomas Bruvik deltok sammen med leder i Norsk journalistlag Dag Idar Tryggestad, tilgjengelighetssjef Siri Antonsen i NRK og brukerrepresentant Siri Rudlende.

Universell utforming av medieinnhold trenger ikke å være så komplisert. God kontrast, teksting av videoer, klart språk og gode bildebeskrivelser gjør innholdet mer tilgjengelig for mange. Det kan også ha avgjørende betydning for om søkemotorer finner innholdet, og det kan faktisk være lovpålagt.

Alle må følge likestillings- og diskrimineringsloven. Den er konkretisert gjennom forskrift om universell utforming av ikt-løsninger, som stiller krav om at nettsteder og apper må oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0.

Noen av Kristoffer Liums råd:

  • Husk god kontrast når du skal sette sammen tekst og bilder.
  • Husk å tekste videoer. Et alternativ er å lage en tekstversjon av videoen i artikkelen.
  • Unngå innbrent tekst hvis mulig, blant annet fordi vanlig tekst kan leses opp som syntetisk tale, den kan skrus av og på, og det gjør den søkbar.
  • Vurder opplesing av tekstplakater i videoer.
  • Husk at talen skal være så tydelig som mulig. Vær forsiktig med musikkbruk.
  • Bruk klart språk. Bruk aktive setninger, unngå fremmedord, sjekk gjerne lesbarhetindeksen (liks).
  • Podkast er krevende å gjøre tilgjengelig med god teksting. NRK mener lovkravet kan unngås fordi det er en uforholdsmessig byrde. En mulighet er å lage en artikkel med en tekstversjon av episoden.
  • Bildebeskrivelse (ofte kalt alt-tekst) er en visuelt skjult tekst som beskriver det man ser i bildet. Det er relevant for blinde, søkemotorer, metadata og lovkrav. Den skal kunne erstatte selve bildet, og må ikke blandes med bildeteksten. Tenk at du skal beskrive bildet for noen over telefonen.
  • En lenke skal gi mening om den tas ut av kontekst. Lenketeksten «her» og «les mer» er ikke bra for verken svaksynte eller søkemotorer. Det er ikke lovlig å ha to like lenketekster som fører til ulike steder.
  • Vær varsom med bevegelser og blinking i animasjoner i videoer. Animasjoner og videoer skal kunne pauses, stoppes eller skjules.
  • Ikke ha for mye informasjon samtidig. Folk klarer ikke å lese en tekst og høre en historie samtidig.
  • Publiser gjerne på flere plattformer, alle er ikke overalt.