Ikke minst har klassebildesakene blitt godt lest av eksisterende og nye abonnenter. Vest-Telemark blad solgte dobbelt så mange abonnement på den saken som det de vanligvis regner som godt salg.
– Alle sakene om folkevandringa har solgt noen få abonnement, men klassebildesaken var den soleklare vinneren med ti solgte abonnement. Det er det desidert meste vi har solgt på en enkeltsak i 2021, sier redaktør Øystein Øygarden.
De presenterte et klassebilde av avgangselever på en ungdomsskole i 2006, og nye portrettbilder med svar fra 22 av de 23 elevene.
– Vi valgte dette kullet fordi de nå er i 30-årsaldere. Vi regnet med at mange i den alderen er i ferd med å bestemme seg for om de skal flytte tilbake.
Avisa vil fortsette med å presentere 30-åringene fra Vest-Telemark og fortelle hva de driver med. De har gått i gang med å kartlegge flere klasser fra samme kull.
– Vi har en fordel som dekker seks kommuner med ni eller ti ungdomsskoler. Vi har mange å ta av, og jeg tror ikke at det kan bli for mye av sånt stoff. Det er krevende å få tak i alle, men det er arbeid som vi kan gjøre innimellom andre ting.
62 LLA-aviser har til nå publisert over 425 saker knyttet til prosjektet «Den store folkevandringa», som er et samarbeid med NRK og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).
Uvanlig gode lesertall
Også Flatangernytt valgte å kartlegge 30-åringer med utgangspunkt i et gammelt klassebilde. De intervjuet også læreren, som tilfeldigvis kunne fortelle at det var ett klassebilde han hadde stående framme, og det var dette bildet.
– Det er mange som har kommentert at disse sakene har vært interessante å lese, sier redaktør Ove Magne Ribsskog.
Flatangernytt er ren nettavis og begynte med abonnementssalg rett før jul. Hittil har de publisert 12 saker fordelt på to bolker om «Den store folkevandringa». Den dagen sakene knyttet til klassebildet ble publisert, solgte de åtte nye abonnement, hadde 1500 unike brukere og nesten 2500 sidevisninger. Det er svært gode tall for Flatangernytt, som har 615 abonnenter og dekker en kommune med 1100 innbyggere.
Avisa har flere vinklinger om folkevandringa på blokka.
– Med disse sakene føler jeg at vi gir leserne noe ekstra som de ikke hadde forventet å finne. Vi har både overrasket og tilført kunnskap til innbyggere og politikere, sier Ribsskog.
Har fått mange innspill
Også Grannar har planer om å fortsette serien om «Den store folkevandringa».
– Responsen har vært veldig god, og vi har fått rundt ti nye abonnenter, sier redaktør Arne Frøkedal.
Han skrev om prosjektet før det ble startet opp, og fikk allerede da flere telefoner fra folk som syntes det var et spennende tema.
– Vi fikk flere innspill til saker vi burde følge opp, og har også fått godt med tilbakemeldinger på sakene vi har publisert, sier han.
Lang lesetid
Da OPP publiserte klassebilde av klasse 8D fra 2000 med kommentarer fra alle elevene, presenterte de samtidig statistikk over kullene født fra 1987 til 1991. Med utgangspunkt i ungdomsskolebilder av kullene klarte de å kartlegge hvor mange fra disse kullene som bor i Oppdal i dag.
Avisa OPP har også planlagt flere saker om folkevandringa. Sakene har hatt lang lesetid, forteller redaktør Per Roar Bekken, som i farten ikke har tall på hvor mange abonnement de har solgt på sakene.
– Samtidig er jo ikke dette stoff som vi lager primært for å selge abonnement, men fordi det er viktig for Oppdal og Rennebu at vi setter søkelys på konsekvenser av flyttemønster og i neste omgang gir kommunen mulighet til å justere retning, poengterer han.