(KOMMENTAR): Fotojournalistikken i lokalavisene trenger et løft. De ulike juryene for Årets lokalavis har trukket dette frem i årevis. Nå er det på tide å gjøre noe med det. Jeg sparker ballen over til redaktørene.
La det først være klart: Det er selvsagt mange lokalaviser som leverer god fotojournalistikk. Men majoriteten kan med fordel løfte nivået på bildene som settes på trykk. Dette våger jeg meg til å skrive fordi jeg har lest over 100 lokalaviser i snart fire år. Gjennom disse årene har jeg tenkt mye på hvorfor fotografiet, som et viktig fortellende element i journalistikken, ofte blir satt i skyggen av det skrevne ord.
Mer estetikk. Bildets posisjon i folks hverdag vokser. Vi blir stadig mer visuelle, og tar stadig flere, og bedre bilder. Da bør avisa ta mål av seg å henge med, utvikle seg og vise at den fremdeles er best i klassen på foto. Dette handler om merkevarebygging, og kanskje enda viktigere: Å holde på leserne, kanskje spesielt de unge. Derfor mener jeg det er på høy tid å løfte fram fotojournalistikken. Det kan gjøres ved å invitere fotografiet med på redaksjonsmøtene. Når saker planlegges, er det vel så viktig å diskutere billedleggingen. Gode foto krever også planlegging. Det må gjøres avtaler. Man må diskutere location. Komposisjon. Hvordan bildene skal presenteres på trykk. Det er i dag påfallende lite estetikk å se i fotojournalistikken i avisene. Det kan med fordel bli mer, men da må avisa, med redaktøren i spissen, få et mye mer bevisst forhold til sin fotojournalistikk.
Still krav. Jeg mener det må stilles høyere fotokrav til journalistene. Samtidig må redaktørene signalisere at foto er en viktig del av avisproduktet. Det må være lov for en redaktør å si til en journalist at han eller hun må ut og ta nye bilder til saken fordi de første ikke var gode nok. En avis setter ikke en tekst full av feil og mangler på trykk. Det samme burde være tilfelle for fotografiet. Jeg har selv fått beskjed om å gå ut og ta nye bilder til en sak. En streng sunnmøring på desken i Nationen sa klart ifra: Saken er god, men bildene er ræva. Skal saken på trykk, må vi ha nye bilder. Og du verden som jeg lærte av denne tilbakemeldingen! Ved neste oppdrag tok jeg hundrevis av bilder, jeg lå i graset, jeg krøp, jeg svettet og strevde for å få akkurat det ene gode bildet jeg visste jeg trengte, og jeg visste avisa ville sette pris på. Uten dette lille sparket bak hadde jeg vært en dårligere fotograf i dag.
En oppfordring går dermed ut til dere redaktører: Dere må våge å stille enda strengere krav, og dere må signalisere at fotografiet er like viktig som det skrevne ord. Slik kan vi sammen løfte fotojournalistikken i landets lokalaviser.
Av Helen Frøyseth, redaksjonell fagmedarbeider i LLA.