Hverdagslivet kan virke milevidt unna hjemmene vi leser om i boligreportasjene. I boligreportasjene i aviser og magasiner ligger det ikke regninger, nøkler eller penner på kjøkkenbenken eller på stuebordet. Og lekene på gulvet er som oftest ryddet bort, bortsett fra kanskje en liten søt lekebil som står så godt til sofaen at den får bli.
Elisabeth Aarsæther kjenner seg ikke igjen hjemmene som presenteres i disse reportasjene. De er for ensidig presentert, mener hun.
«Det gode hjemmeliv finnes nemlig også der folk har støv i krokene og oppvask på kjøkkenbenken,» skrev hun i en kronikk i Agderposten 4. november i fjor.
– Det er ikke noe galt i disse reportasjene, men de gjør noe med leseren. Jeg er forundret over at det synes å være greit for redaktørene å fremstille alle hjem og de som bor der så likt, og jeg lurer på om det ikke ligger vanlige journalistiske kriterier til grunn for slike reportasjer. Vi leser om hjemmeværende kvinner med søte barn som aldri har det travelt. De kryper alltid opp i godstolen med en kopp rykende varm te, mens vi andre kaster oss ned i sofaen. Dessuten leser de aldri ukeblader, men gjerne en komplisert bok. Hjemmene er harmoniske og duse, og de er helt like, sier Aarsæther, som er informasjonsdirektør i Post- og teletilsynet.
Tips til hus og hjem-bilag: La dette bli tema. Intervjue folk om dette, ta bilder av hjemmene deres (som ikke er stylet og ekstremt ryddet for anledningen). Kanskje stressfaktoren hos småbarnsfamilier vil gå ned dersom de får servert boligreportasjer “fra virkeligheten”?
Les hele saken Hvor går grensen for hvor rotete vi kan ha det? på aftenposten.no.
Tekst i dette innlegget i kursiv + foto er hentet fra denne saken.