14. september begynner et nytt kapittel i Svalbardpostens historie. Da må avisens lesere begynne å betale for å lese nyheter på nett.
Svalbardpostens mål er å styrke avisen og kunne gi abonnentene et bedre tilbud. Hallingdølen har positiv erfaring.
Svalbardposten har hatt opplagsfall siden 2006 – samme år som de kom ordentlig i gang med nettavis. De vet ikke om gratis nyheter på nett har vært årsaken til papiravisens opplagsfall, men føler nå at de famler i skjæringspunktet mellom nett og papir.
– Jeg skulle gjerne ønske meg tilbake til tida før nett eksisterte, men nå må vi være offensive og prøve å gjøre noe med situasjonen. Det koster faktisk en del penger å produsere nyhetsjournalistikk, og annonsemengdene våre kan ikke forsvare at vi gir fra oss nyheter gratis, sier redaktør Birger Amundsen.
Etter en LLA-samling der ulike nettleverandører presenterte seg, inviterte Amundsen en av disse til Svalbard. Siden har de jobbet med å finne en god betalingsløsning.
– Leserne skal ikke møte en betalingsmur med en gang de klikker seg inn på Svalbardposten. All hendelsesjournalistikk vil fortsatt være åpen. Vi vil ivareta vår «public service»-rolle ved å la nyheter som forsvinninger, skredfare, dårlig is og forsinkelser i flytrafikken ligge åpne, sier Amundsen.
Redaktøren regner likevel med å få negative reaksjoner fra lesere som er vant til at alt nettinnhold er gratis. Målet er å på sikt få mer fornøyde abonnenter som opplever positive følger av en avis med styrket økonomi.
Hallingdølen, som innførte betaling for nettinnhold i fjor høst, kan fortelle at lesernes reaksjoner har snudd fra negative til positive.
– I starten var mange fryktelig sinte på oss. Vi prøvde å ta henvendelsene skikkelig på alvor, og hadde et standard svar der vi forklarte hvorfor vi må tjene penger på innholdet vårt. Da fikk vi tilbakemeldinger om at de skjønte det, men de syntes likevel det var synd. Det er helt naturlig når noen plutselig må betale for noe de har vent seg til å få gratis. Men nå er leserne veldig fornøyde, sier daglig leder Kjell Vidar Bergo i Hallingdølen.
Hallingdølens modell er at de som abonnerer på papiravisen, får tildelt brukernavn og passord til de digitale kanalene. Alt innhold blir publisert i alle kanaler. Enkelte nettsaker er fortsatt åpne. Da betalingsmodellen ble innført falt besøkstallet på nett med 20-25 prosent. Siden har tallet stabilisert seg. De besøkende leser også stadig flere saker når de er inne på nettavisen.
Hallingdølens mål var å stoppe opplagsfallet for papiravisen. Det har de klart. Rett etter at de innførte den nye betalingsmodellen hadde de også økning i opplaget.