“Lite tid”, er ofte svaret når journalister og redaktører blir spurt om hvorfor bildene ikke ble så bra som de ønsket. Samtidig gir journalister uttrykk for at de ønsker strengere krav fra ledelsen til det de leverer av bilder. Uten krav, svekkes motivasjonen for å yte sitt beste.
Det kommer fram i en bacheloroppgave som journalist Tora Lind Berg har skrevet om fotografiets plass i lokalaviser. Hun har intervjuet fotograferende journalister og redaktører i lokalaviser. Resultatene hennes tyder på at et løft av fotografiet i lokalavisene krever en økt bevissthet om bildets viktighet. Bevisstheten kan man få ved å ha overordnete mål, konkrete strategier, opplæring og jevnlig idémyldring, planlegging og evaluering av bilder.
Vi har oppfordret redaktørene til det før, og vi gjør det igjen: våg å stille enda strengere krav! Gi signaler om at fotografiet er like viktig som det skrevne ord.
Det er det journalistiske fotografiet som skal dra leseren inn i saken, inn i
teksten. Da må bildet bli lagt merke til, og det bør ha en journalistisk verdi – at også
bildet er med på å formidle saken.
Er det virkelig tiden som er det største hinderet for å ta gode bilder? Lind Berg sine resultater tyder på at prioritering av bilder ofte handler mer om innstilling enn om ressurser. Av de tre avisene som hun har undersøkt, er det bare den minste, Bygdebladet, som har jevnlig idémyldring, planlegging og evaluering av bilder. Bygdebladet meldte selv at rutinene deres fører til at de trykker bedre bilder.
Redaksjonene i de andre to avisene, Gjesdalbuen og Jærbladet, har ikke for vane å planlegge bildene i fellesskap. Ved saker som de ønsker å satse ekstra på, hender det likevel at de har idémyldring. Da de ble bedt om å trekke frem bilder som de var godt fornøyde med, var det bilder som var blitt til etter slik idémyldring de trakk frem som de beste.
Journalistene i disse avisene ønsker mer idémyldring og evaluering av bilder. De etterlyser også en bildestrategi som et rammeverk for fotograferingen. De fleste journalistene mener at når de mislykkes med fotograferingen, er det på grunn av stramme tidsrammer. De har ikke tid til å idémyldre og planlegge. Flere av journalistene svarte at de begynner å tenke på bildet enten når de kjører på vei ut, eller når de er i intervjusituasjonen. Samtidig innrømmer de også at tidspress er en litt ’billig’ unnskyldning, og antyder at det eksisterer en holdning om at teksten kommer før fotografiet. Flere finner det krevende å produsere både tekst og bilder til en sak.
Lind Berg henviser til boka ”Fotojournalisten” av Frode Pedersen. Han argumenterer for at tidspress er en billig unnskyldning, og han nevner også latskap og dårlig kjennskap til verktøyet som andre unnskyldninger for å velge de enkleste løsningene. Han ser helst at trefftiden med kildene brukes på fotografering, fordi ubesvarte spørsmål kan hentes inn i etterkant per telefon, i motsetning til god bildejournalistikk.
Tora Lind Berg var nysgjerrig på det journalistiske fotografiets plass i lokalavisen – i redaksjonen og i hodet og hjertet på de ansatte. Oppgaven hennes har fått tittelen «Knipse eller fotografere? En studie av fotografiets plass i lokalavisen». Hele oppgaven ligger vedlagt.
Hun fikk ideen til oppgaven både fra egen erfaring, og fra Helen Frøseths kommentar i idébanken: Fotojournalistikken trenger et løft.
Lind Berg håper selv at undersøkelsen kan inspirere lokalavisene til å bruke mer av sin knappe tid til å planlegge og evaluere bilder. Er det noen som lar seg inspirere?