“

Å skape arenaer der informasjonen kan deles, kan vi bli langt bedre på. Journalister har en viktig rolle. Min drøm er at de skriver mindre om spillet og mer om de politiske sakene.” Dette skriver statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen i replikken “Ubrukt nettpotensial” i Aftenposten i dag. Ta deg tid til å lese hele.

(illustrasjonsfoto)

Utnyttelse av nettpotensialet kan gi økt politisk engasjement. 

Kommunene ønsker innbyggerdialog. Men bare 3 av 10 kommuner er på Facebook, 2 av 10 på Twitter og 1 av 10 har blogg, i følge undersøkelsen Kommunale Kanaler. Mange ordførere har blogger som vi ikke kan kommentere på. En rekke kommuner besvarer ikke henvendelser på Facebook og Twitter. De er usosiale på sosiale medier.
Kommunene skylder på ressursmangel. De er usikre på håndtering og ansvarsforhold. Det høres noe vikarierende ut. For ligger reell vilje i bunn, så får man på plass ressursene. Da fjerner man usikkerhet ved å bygge kompetanse. Og da bytter man ut ansvarsuklarhet med definerte oppgaver. 

10. mars holdt jeg et innlegg om dette på en stor konferanse i Oslo. Konferansen var et ledd i det toårige pilotprosjektet “Mot til å meina”. Prosjektets formål er å styrke det politiske engasjementet blant unge. Å bruke internett bedre er en del av løsningen, sa jeg. Men bare en del. For det er slett ikke nok.

Unge engasjerer seg mindre politisk av den enkle årsak at mange er lite interessert i politikk fordi de synes politikk er kjedelig. Det er like fullt noen som er interessert. Og mange er litt interessert. Samtidig deltar unge i større grad i mer aksjonsrettede ensaksspørsmål. I sum betyr det at det ligger et engasjement latent hos unge. Et engasjement som kan utløses. 

Den viktigste utløsningsfaktoren ligger inni oss. Det handler om å finne den lille spiren som kan få velgeren eller politikeren i deg til å våkne. Vekkeren kan være noe du synes er galt. En kommune som ikke fyller bassengene. En regjering som vil bygge svære master i Hardanger.

Foreldre som tar opp et politisk tema rundt middagsbordet og som inviterer ungene inn i diskusjoner, kan skape politisk interesse. Dyktige lærere som formidler kunnskap på en måte som fenger, er uvurderlige. Politikere som lytter til hva velgerne har å si, og som evner å kombinere lyttingen med å vise lederskap og synliggjøre forskjeller, kan skape en gnist. 

Byråkrater har unik innsikt i iverksettingen av politikken. Å skape arenaer der informasjonen kan deles, kan vi bli langt bedre på. Journalister har en viktig rolle. Min drøm er at de skriver mindre om spillet og mer om de politiske sakene. I tillegg må vi ha et valgsystem som er i pakt med samfunnet. Vi bør tillate e-valg. Dagens system virker fremmedgjørende på en del unge mennesker. 

Nettpotensialet bør utnyttes. Samtidig må både unge, foreldre, lærere, politikere, byråkrater, journalister og valgsystem spille på lag. Vil du være med?

Av Svein-Tore Marthinsen

En lengre versjon er tilgjengelig på "aftenposten.no/meninger ":http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4062495.ece

Foredraget til Marthinsen under Mot til å meina-konferansen finner du her

Lyst til å trykke dette innlegget i din avis? Kontakt helen@lla.no og få tilsendt tekst og bilde

Se også saken Be om hjelp fra unge lesere