Journalistpris for «Røvikas mørke side»

Det var Arild Bjørnbakk i Saltenposten som fekk årets Journalistpris i LLA. Prisen fekk han for sin dokumentar om Røvika, ein institusjon og ein heim for fleire hundre barn frå heile Noreg. Les dokumentaren og juryen si grunngjeving, og sjå kva aviser som mottok heiderleg omtale.

(foto: Bjørn L. Olsen, Saltenposten)

Juryen uttalar:

Journalistikk er å trykke det nokon andre ikkje vil ha på trykk, ifølgje journalisten og forfattaren George Orwell.  Det har vinnaren av LLAs journalistpris 2011 gjort.
 Journalistikk skal informere, avdekke kritikkverdige forhold og beskytte menneske mot overgrep, ifølgje Vær-Varsom-plakaten. Det – og akkurat det – har vinnaren av LLAs journalistpris 2012 gjort.
 Ein dokumentar i fem delar hentar fram ei historie frå nær fortid, om ein institusjon, ein spesialskule, ein arbeidsplass i lokalsamfunnet og ein heim for fleire hundre barn frå heile Noreg. Noko dunkelt har i fleire tiår kvilt over denne staden.
 Journalisten har i ein periode på over eit år lest seg gjennom mange hundre sider med dokument og rapportar. I dette materialet ligg dokumentasjon nok til å teikne opp ei solid historie i seg sjølv. Det er likevel møtet med tidlegare bebuarar ved skulen som gjer bidraget til ei djupare, sterkare og grundigare forteljing. Det som kjem fram i lyset gjennom journalistens arbeid er av svært alvorleg og tilsynelatande systematisk karakter: Historier om grov omsorgssvikt, vald, sjølvmordsforsøk og seksuelle overgrep.
 I sitt tolmodige arbeid kom journalisten i kontakt med ein varslar, ein tidlegare lærar ved skulen som har stilt seg på offera si side og ønskt å formidle det dei gjekk gjennom. For det har læraren fått kritikk frå eigne rekker. Læraren formidla kontakt, og journalisten reiste for å møte offera, i dag vaksne menn busett på ulike kantar av landet. Han kom heim med menneska, ansikta, deira historier. Journalisten sette på trykk det nokon andre ikkje vil ha på trykk – historia om ”Røvikas mørke side”.

– Det er mange tårer som har falle medan eg har jobba med desse sakene, men det har vore verd det, sa Bjørnbakk under takketalen under landsmøtet fredag.

Du kan lese metoderapporten til Bjørnbakk som vedlegg.

Heiderleg omtale 1 gjekk til Trond Hagenes i Marsteinen:

Den første hederlige omtalen går til en avis som har utført et imponerende kildearbeid om en hendelse som åpenbart ikke er glemt i lokalsamfunnet, og som gjennom avisen nå er blitt dokumentert på en velskrevet og interessant måte. Juryen vil også framheve bildebruken og den gjennomarbeidede presentasjonen. Historien om de tre britene Edmund Hill, Ronald Cressy og George Webb som i grålysninga 15. april 1941 tok av fra en flyplass sør på Shetland for få timer seinere å styrte i Storamyro ved Drøno, skutt ned av en tysk Messerschmidt, er et eksempel på at historisk stoff kan være glimrende stoff, i dette tilfellet også skrevet med betydelig faglig innsikt. Marsteinens Trond Hagenes mottar hederlig omtale for artikkelen «Siste ferd til norskekysten».

(sjå heile saka som vedlegg)

Heiderleg omtale 2 gjekk til journalist Christina Gulbrandsen i Askøyværingen:

Som engasjert lokaljournalist vil det å hegne om lokalsamfunnets verdier ofte være en naturlig del av samfunnsoppdraget. I alle fall når verdiene knytter menneskene i lokalsamfunnet nærmere hverandre. Men hvor mange våger egentlig å stille spørsmål ved verdier som resulterer i det motsatte, nemlig at noen holdes utenfor samfunnets ”gode fellesskap"?
Hederlig omtale går til en journalist som tør å vise frem holdninger blant sine lesere, som for lengst er utløpt på dato. Holdningene vises frem i all offentlighet, slik at alle må forholde seg til konsekvensene. Journalisten får en av lokalsamfunnets utstøtte til å fortelle sin historie for aller første gang. Kilden forteller: “Her er det festet seg en kultur om at her er alle menn, og menn gjør ikke sånn med andre menn”.
Som journalisten påpeker, står kildens opplevelser i sterk kontrast til kommunens gode intensjoner. Kommunen vil at lokalsamfunnet skal være et godt sted for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, og seksuell orientering. Flere år etterpå kan lokalavisen konstatere at kommunen har gjort svært lite for å følge opp egne målsettinger om en egen mangfolds- og likestillingsplan. For denne unnlatelsen skulle juryen gjerne sett at politikerne i kommunen ble utsatt for en enda hardere konfrontasjon.
Det er likevel hevet over enhver tvil at journalisten har luftet ut stemmer som det var på høy tid å ta et oppgjør med. Ved å la utstøtte innbyggere fortelle sin historie, oppfyller journalisten en viktig del av samfunnsoppdraget: Hun bringer lokalsamfunnet ett skritt videre. Hederlig omtale går til journalist Christina Gulbrandsen i Askøyværingen for artikkelserien «Mangfold eller A4?».

(Sjå alle oppslaga som vedlegg)

Årets jury har bestått av Njord Svendsen, journalist og fjorårets vinnar av Kulturdepartementets nynorskpris for journalistar, Vegard Venli, fjorårets vinnar av journalistprisen, den gang i Varingen, no journalist i Kommunal Rapport, og Kjell Nyhuus, organisasjonssekretær i Norsk Presseforbund og sekretær for Pressens Faglige Utvalg.

Les også:
Her er vinnerne av LLAs journalistpris 2010