Norges aller første valg skjedde i kirker landet rundt

Valgene til riksforsamling i 1814 ble holdt i kirker landet rundt og var Norges første nasjonale valg. Søndag 23.februar blir grunnlovsjubileet markert over hele landet, med festgudstjenester og avduking av valgfullmakter og skilt i valgkirkene. Du kan finne din lokale fullmakt, og sjekke om din lokale kirke er en original valgkirke.

(reproduksjon av original fullmakt fra valgene til Riksforsamlingen i 1814. Fullmaktene ble utformet lokalt, de aller fleste av sogneprestene, og varierer derfor i utseende. Noen er forseggjorte og prydet med segl, andre er enkle og hverdagslige skriv (foto: Riksarkivet).

Fra hvert av valgene i 1814 har Riksarkivaren bevart fullmakter skrevet ut til dem som ble valgt. Riksarkivaren, Stortinget og Riksantikvaren samarbeider om å gi vakre reproduksjoner av fullmaktene til kirker og kommuner der valgene sto.
I Oslo domkirke på søndag blir det nasjonal festgudstjeneste. Lignende markeringer finner sted i kirker over hele landet samme dag.

Fullmakter
Fullmaktene finnes i dag hos Riksarkivaren.
─ Fullmaktene ble utformet som høytidelige brev til Christian Frederik og skulle overleveres på Eidsvoll for å bevares "i Rigets Arkiv”. Nord-Norge holdt valg for sent til å delta på Eidsvoll, men fullmaktene er bevart. Dokumentene har dermed opphavssted over hele landet. Ved å føre dem tilbake til kirker og kommuner der de ble til, vil vi gi lokalt eierskap landet rundt til det som skjedde på Eidsvoll i 1814, sier riksarkivar Ivar Fonnes.
Reproduksjonene av fullmaktene er trykket hos Stortinget.

Originalkirker får skilt
Omkring 180 av de i alt ca. 300 kirkene hvor det ble holdt valg står den dag i dag.
─ Kirkene var i 1814 våre første valglokaler. Her fikk demokratiet i Norge sin spede start, før Riksforsamlingen ga vår Grunnlov. De originale kirkene får hvert sitt emaljeskilt i gave som forteller at kirken var åsted for valg i 1814, sier riksantikvar Jørn Holme.
Løfter fram kirkens rolle
Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet understreker at grunnlovsjubileet gir kunnskap om vår nasjons og kirkes felles historie.
– Vi får en god anledning til å belyse den historiske endringen som har skjedd. Tidligere var kirken en del av kongens maktapparat, nå er den blitt en selvstendig kirke, sier kirkerådsdirektøren.

Historikk
Valgene av de 112 representantene som møttes på Eidsvoll den 10. april, begynte den 25. februar. Første runde av valgene i landdistrikt og byer ble holdt i kirkene. I andre runde valgte man representanter innen hvert amt (fylke), også disse valgene er dokumentert. Det militære holdt egne valg.
Riksarkivaren har bevart over 400 fullmakter og mer enn 80 prosent av dem er fra valg i kirker.
Fullmaktene til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 er opptatt i Unescos register over Norges dokumentarv.

Finn din lokale fullmakt
Alle de ca 360 menighetene der det ble holdt valg i 1814 har fått tilbud om fullmakt i gave. Originale valgkirker har også fått tilbud om skilt.
Vi har laget en oversikt sortert etter bispedømmene over hvilke kirker som har takket ja til fullmakt, og hvilke som har takket ja til skilt (se vedleggene).Til sammen er det sendt ut 333 fullmakter og 176 skilt til kirker der det ble holdt valg.

Ta gjerne direkte kontakt med lokal kirke for å høre hvordan de har tenkt å markere opphenging av fullmakt og eventuelt skilt.
Du kan finne fram til din lokale fullmakt på arkivverket.no
(se venstremeny – Fullmakter fra valgene). Her kan du se fullmaktene i originalversjon og transkribert.

Kontaktpersoner:
Riksarkivaren: kommunikasjonsrådgiver Helen Frøyseth: 48 22 09 92

OM RIKSARKIVET
Riksarkivet tar vare på arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817. Riksarkivaren leder Riksarkivet. Hans myndighet er hjemlet i arkivloven.