Bygdebladet: Foran fra venstre daglig leder Marianne A. L. Randeberg og redaktør Kirsti K. Sømme, bak fra ytterste venstre står journalistene Kathrine Knutsen, Ingvild Olaussen og Sigbjørn Berentsen, grafiker Mona Roth til høyre. Markedssjef Morten Andersen var ikke til stede da bildene ble tatt.
Bygdebladet: Foran fra venstre daglig leder Marianne A. L. Randeberg og redaktør Kirsti K. Sømme, bak fra ytterste venstre står journalistene Kathrine Knutsen, Ingvild Olaussen og Sigbjørn Berentsen, grafiker Mona Roth til høyre. Markedssjef Morten Andersen var ikke til stede da bildene ble tatt.

Ukas avis: Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Lokalaviser er både lim og lupe i lokalsamfunnet. Det er i høyeste grad tilfellet for Bygdebladet Randaberg og Rennesøy.

Bygdebladet: Foran fra venstre daglig leder Marianne A. L. Randeberg og redaktør Kirsti K. Sømme, bak fra ytterste venstre står journalistene Kathrine Knutsen, Ingvild Olaussen og Sigbjørn Berentsen, grafiker Mona Roth til høyre. Markedssjef Morten Andersen var ikke til stede da bildene ble tatt.

Bygdebladet Randaberg og Rennesøy er lokalavis for Randaberg, Rennesøy, Kvitsøy og Finnøy nord for Stavanger. Avisa ble grunnlagt i 1997, og er eid av Nordsjø Media. Opplagstallet for 2016 var 3428. Nettside: bygdebladet.no

Lokalaviser er både lim og lupe i lokalsamfunnet. Det er i høyeste grad tilfellet for Bygdebladet Randaberg og Rennesøy.

Spesielt de siste årene har Bygdebladet Randaberg og Rennesøy blitt en avis som tar initiativ og utgjør en forskjell lokalt. Her i idébanken har vi tidligere skrevet om hvordan de har satset spesielt på journalistikk om frivillighet med en lengre serie og en egen avis. I den forbindelse har de også arrangert flere debatter om frivillig innsats.

– Ved å dra i gang debatt og engasjement fikk vi god kontakt med lokalmiljøet, sier redaktør Kirsti Kastrup Sømme.

Avisa vil gjerne fortsette med å bygge engasjement. Nå er de blant annet medarrangør for et lavterskelløp der inntektene skal gå til et fond for barn og unge som ikke har råd til å delta i organisert aktivitet. Når avisa ikke selv er med som arrangør, deltar de gjerne selv på arrangementer for å være synlige og lette å komme i kontakt med.

– Jeg tror det er viktigere enn før å være synlige i lokalmiljøet. Vi ønsker å være den avisa folk kommer til, sier Kirsti Kastrup Sømme.

Løfter fram nye ansikter
I januar startet Bygdebladet Ung-spalten, der de får ungdommer til å svare på faste spørsmål og sende inn en selfie. Hver uke kommer det morsomme og varierte svar som det er underholdende å lese! Formålet med spalten er å få frem nye navn og fjes i avisen og å vise frem ungdommene i kommunene vi dekker, forklarer journalist Ingvild Olaussen. 

Spalten med innsendte leserbilder tjener samme formål. Der bruker Bygdebladet bilder leserne har lagt ut på Instagram med emneknaggen «bbklikk». I starten engasjerte Bygdebladet elever fra videregående skole for å få folk til å dele bildene sine. Nå går dette av seg selv, med nye leserbilder hver uke. Alle leserbildene blir lagt ut på nett i et bildegalleri som oppdateres ukentlig. 

Bygdebladet har også begynt å lage portretter innimellom. 

– Det har blitt godt tatt imot, og vi opplever at slike saker gir oss tettere kontakt både med kilder, lokalsamfunnet som helhet og leserne. Det forkorter avstanden mellom mennesker på en fin måte, forteller journalist Kathrine Knutsen.

Hun opplever at folk liker å lese om folk, noe hun også erfarte med serien «På jobb med», der hun var med folk på jobb i ulike yrkesgrupper.  

– Det er viktig å vise en bredde av vårt dekningsområde, vise hverdagsmenneskene som naboen, kollegaen, vennen, bestemoren eller læreren i dekningsområdet. Det er også interessant å gi innblikk i ulike yrker som folk gjerne ikke får anledning til å kikke inn i, poengterer hun.

Her kan du bla i noen av spaltene og seriene som bidrar til å få ulike mennesker inn i avisspaltene:

Saker som skaper endring
Når noe vekker reaksjoner blant innbyggerne, er det viktig at avisa følger med. Kommunesammenslåing og asylmottak har vært saker som har skapt engasjement, og Bygdebladet har belyst sakene fra flere sider og sørget for å la alle komme til orde i en bred og åpen debatt.

Sentrumsutvikling vekker også engasjement. Bygdebladet og journalist Sigbjørn Berentsen skrev over en lengre periode en rekke saker om fortetting i sentrum i Randaberg kommune. Utbyggere planla endringer som ville føre til forandringer i boligtomter som vanligvis er store, noe som vakte sterke reaksjoner. Politikerne endret den planlagte utbyggingen kraftig etter at Bygdebladet blant annet laget en sak om en søppelfylling fra 1950-tallet, som det ble anbefalt å la ligge i ro. Politikerne kuttet da 10 store eneboliger og gjorde området til friområde.

Bygdebladet har hatt flere saker som har ført til endringer. I en sak avdekket de at Rentokil hadde lagt ut rottegift i åtebokser i en svært populær park i Randaberg. Det er ulovlig, så nå er giften fjernet og rottene i parken skal bekjempes med giftfrie metoder.

En annen sak handlet om en gammel og nedslitt ungdomsskole der vedlikehold ikke prioriteres siden det skal bygges ny skole. Tiendeklassingene føler at de ikke har blitt tatt seriøst av lærerne og skoleledelsen når de har klaget. Etter at Bygdebladet skrev om saken og trykket bilder av ødelagte stoler, fikk elevene nye stoler. Nye stoler hadde visst skolen på lager – men «rette instans» på skolen hadde ikke fått beskjed om at flere stoler var ødelagt. – Godt de fikk beskjed gjennom Bygdebladet da, kommenterer redaktør Kirsti Kastrup Sømme.

Bygdebladet planlegger nå en avis med et spesielt søkelys på «positiv omstilling». Utgangspunktet er at nedbemanningene innen oljenæringen og industrien har ført til at mange ser seg om etter nye muligheter på arbeidsmarkedet, og bedrifter ser på mulighetene for å utvikle og omstille seg. Mye av innholdet er på plass, forteller redaktøren:

– Vi har snakket med en tidligere industriarbeider som nå omskolerer seg til å bli helsefagarbeider, vi snakker med stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) fra Randaberg om Fornybarfondet som skal legges til Rogaland, vi har intervjuet en sykepleier som har startet egen bedrift som driver med salg av medisinsk utstyr og blitt Gazellebedrift, og vi skal intervjue en typisk industribedrift som kontinuerlig jobber med produktutvikling og er på jakt etter nye markeder. Nå lager de for eksempel sykkelstativ med maskiner som opprinnelig ble kjøpt inn for å skjære i metall for oljeindustrien. 

Her kan du bla i eksempler på noen av sakene som har skapt endring: