Vaganavisa-Ungdom_0

Avdekket negativ utvikling i ungdomsmiljøet

De siste ukene har Våganavisa satt søkelyset på uheldige trender i det lokale ungdomsmiljøet. Ikke alle var glade for den negative oppmerksomheten på ungdommene, men artikkelserien har også fått positive følger.

De siste ukene har Våganavisa satt søkelyset på uheldige trender i det lokale ungdomsmiljøet. Ikke alle var glade for den negative oppmerksomheten på ungdommene, men artikkelserien har også fått positive følger.  

– Ungdomsmiljøet har blitt tøffere, varslet ledere i skole- og helsesektoren i Vågan. De var bekymret for at ungdomsmiljøet i Vågan er hardere enn andre steder. Politiet delte bekymringen og fortalte om økning av rusmidler og voldsepisoder de siste årene.

Det hele begynte med at kommuneoverlegen fikk samlet en tverrfaglig fokusgruppe for å belyse klikkdannelser i ungdomsmiljøet.

– Da jeg begynte å snakke med folk og å gå litt dypere inn i denne materien, dukket det imidlertid opp en god del andre ting også, som jeg ikke kunne la ligge. Fokuset kommuneoverlegen ønsket på klikkdannelser druknet derfor etter hvert i andre ting som kom opp, som en økning i rus og vold blant ungdommen i kommunen, sedelighetssaker og en ukultur innen bildedeling i sosiale medier og på lukkede chatrom, forteller journalist Iselin Øvrebø i Våganavisa.

En UngData-undersøkelse viste i fjor en økning i voldsepisoder blant ungdom i tillegg til at stadig flere følte seg utenfor. Etter å ha fått presentert tall og mer detaljert informasjon fra politiet, var det ikke alt som stemte overens med denne UngData-undersøkelsen, forklarer Iselin. I undersøkelsen oppga kun to prosent at de hadde prøvd illegale rusmidler, mens statistikken til politiet viste et helt annet bilde.

– Jeg ønsket å få høre historien til noen som hadde opplevd noe av de negative trendene i ungdomsmiljøet, og begynte derfor å lete etter noen som kunne tenke seg å snakke. Jeg fikk kontakt med en jente gjennom ruskoordinatoren i kommunen. Hun var ute av dette miljøet nå og ønsket derfor å fortelle om hvordan hun opplevde å stå midt i det, både for å opplyse andre unge og også foreldre. Jenta var fullt klar over at hun kom til å bli gjenkjent selv om hun ønsket å være anonym på grunn av det lille miljøet som er her oppe. Men hun ønsket altså likevel å få historien sin ut. Både jeg og jenta ønsket at flere skulle stå frem så hun ikke ble alene, men det var ingen andre som ville det. Vi valgte derfor å trykke artikkelen kun med jenta, forteller Iselin videre.

Da jentas historie kom ut ble det en voldsom debatt både blant lokalbefolkningen og i kommunestyret. Det var ikke alle som likte det de leste, og både jenta og Våganavisa ble beskyldt for å lyve og jakte på tabloide overskrifter. På den andre siden var det veldig mange som var glade for at historien kom frem i lyset. I etterkant har foreldre startet opp ungdomsklubb, og i kommunestyret har ungdomstilbudet havnet høyt på agendaen. Politiet har i tillegg mottatt flere henvendelser fra ungdomsskoler som ønsker at de skal komme på besøk og snakke om nettopp slike temaer.

Iselin ønsker å skrive mer om ungdomsmiljøet. Blant annet vil hun skrive om klikkdannelser, som var utgangspunktet for hele artikkelserien. Hun håper også at ungdommer som kjenner seg igjen i jentas historie skal åpne seg.

Iselin forteller videre:

– Det har vært til tider utfordrende å være journalisten som bringer slike nyheter til et så lite samfunn. Noen reagerer personlig og kommer da også med personlige tilnærminger. Jeg merker stor forskjell på å jobbe i en liten lokalavis her oppe i Lofoten kontra et stort mediekonsern som TV2 i Oslo. Men det er denne kontrasten som også gjør det spennende å jobbe i en liten lokalavis, hvor det er lettere å nå fram og å gjøre en forskjell. Jeg er veldig takknemlig og stolt av å jobbe i en lokalavis hvor ledelsen ikke er redde for å også belyse baksiden av et lokalsamfunn. Jeg erfarte dette allerede få måneder etter at jeg begynte i Våganavisa, da jeg tok tak i situasjonen til de papirløse etiopierne i Svolvær. Dette ble også en stor debatt i lokalsamfunnet, hvor ordføreren også tok til orde for å gi dem midlertidig jobbtillatelse. Da dette pågikk, var det flere som sa opp abonnementet sitt på Våganavisa, fordi de mente vi overfokuserte på flyktningene. Dette ble jeg bedt om å snakke om i en paneldebatt med politikere, ordfører og flyktninger. Etterpå fikk vi flere abonnenter enn vi hadde mistet. Det viser at lokalbefolkningen flest setter pris på debatt rundt mer kontroversielle temaer. Etter fokuset på ungdomsmiljøet, har vi mistet én abonnent på grunn av denne saken. Det kan vi leve med.

Her kan du lese sakene om ungdomsmiljøet i Vågan.