Det var styreleiar Ståle Melhus og generalsekretær Rune Hetland som representerte LLA under kulturkomiteen si høyring på Stortinget i går.
Også andre presseorganisasjonar deltok. Både LLA, MBL, Salas, Norsk journalistlag, Norsk redaktørforening, Fagpressen og Norsk Tidsskriftforening deltok på høyringa.
Her er manuset til LLA:
«Jeg heter Ståle Melhus og er styreleder i Landslaget for lokalaviser. I tillegg er jeg redaktør i Fanaposten, en bydelsavis i Bergen som kommer ut to ganger i uka og har om lag 4600 i opplag. Ved min side har jeg generalsekretær Rune Hetland. Takk for at vi får møte dere og snakke om de viktigste avisene i verden, lokalavisene landet rundt.
Landslaget for lokalaviser, eller LLA som vi sier i hverdagen, er interesseorganisasjonen for om lag 110 lokalaviser, stort sett fådagarsaviser fra Svalbard i nord til Søgne i sør. Vi har og med oss noen lokale dagsaviser og samiske Sagat.
LLA arbeider med rammevilkår; presspolitikk som spørsmålet om moms, produksjonstilskudd og porto.
Vi satsar også stort på kompetanseheving i lokalavisene med over 400 lokalavismedarbeidere på skreddersydde avisfaglige kurs årlig, gjort mulig av litt støtte gjennom etterutdanningsmidler på statsbudsjettet. Det handler om kompetanse til å utføre samfunnsoppdraget så godt som mulig.
Vi hjelper og medlemmene i annonsemarkedet som er stadig mer krevende, der flere avgjørsler om annonsekjøp blir tatt utenfor det lokalsamfunnet der avisene holder til.
De mange små lokalavisene er til sammen store. Fådagersavisene har nær 600.000 i opplag, og om lag to millionar nordmenn leser hver utgave av en fådagarsavis på papir. I tillegg kommer det digitale sterkere og sterkere.
Lokalavisene er viktigere enn noen gang. Økonomien har ført til at de store dagsavisene i stor grad trekker seg inn mot sine kjerneområde. Lokalavisa er i praksis den eneste fellesarenaen i sine lokalsamfunn; for informasjon, kritisk blikk på aktuelle saker, debatt og ikke minst synliggjøring av lokal kultur, spesielt organisasjonslivet.
Lokalavisene er selve grunnfjellet i lokaldemokratiet og trenger alle journalistiske ressurser for å kunne løse dette enorme samfunnsansvaret.
Lokalavisene har tradisjonelt vært langt fremme i teknisk utvikling, det har de måttet for å kunne klare seg med små ressurser. Mange av de er og langt fremme i den digitale utviklingen. ÅL inculsive er blitt ett begrep i den digitale debatten i landet. Det er avisa Hallingdølen på ÅL, som den første avisa i landet, og kanskje i verden, la ut alt innhold til abonnentene enten de ville lese på papir, Pc, brett eller mobil. Det har lykkes bra å få med leserne. Men det er ikke lett å få med annonsepengene over til det digitale.
Lokalavisene gir aldri opp, selv omdet digitale har trekk av at The Winner takes it all.
Framtida handler ikke bare om omstilling til det digitale. Det kan hende at det i kjent fremtid vil være slik at lesere vil ha forskjellig innhold på papir og digitalt. Uansett så er det innbyggeren/leseren som bestemmer. Det er derfor det er så viktig at politikken setter leseren i førersetet; det vil si samme fritak fra avgift på samfunnsinnhold, uansett hvor de vil lese.
Vi i LLA skjønner heller ikke at fritaket for moms på papir trenger å være en del av det som nå skal bli lagt i hendene på ESA. Dette fritaket er i dag i hendene på norske politikere, der bør det også væra i fremtiden. Dette er så viktig at jeg vil gjenta; ikke sett papirmomsen i spill, når den digitale momsen nå skal behandles.
Mye blir sagt om produksjonstilskuddet. Men en ting er sikkert, dette har vært en suksesshistorie når det gjelder lokalavisene.
Fra ukeavisene fikk produksjonstilskudd i 1990, er det startet over 100 lokalaviser her i landet, og de fleste har klart seg, og utviklet seg til viktige aviser i sine lokalsamfunn. Hver lokalavis får ikke så mange hundre tusen kroner i støtte, men dette er et såkorn som utløser utrolig mye. I disse dager når egeninntektene er under press vil et kutt i produksjonstilskuddet vere veldig skadelig.
Salas vil sikkert senere fortelle at produksjonstilskuddet også har vært en suksess for samiske medier.
Tyske forskere har funnet ut at utbredelsen av lokalaviser gir bedre ressursbruk i norske kommuner. Også de kan altså brukes som sannhetsvitner for at gode rammevilkår som gir livskraftige lokalaviser er en lønnsom investering for samfunnet.
Men mediepolitikken handler om mye mer enn penger.
Det handler om hvilke verdier samfunnet vårt skal bygge på. Reell ytringsfrihet er demokratiets lunge, og trenger virkelig luft i en tid der mediene har åndenød, og journalistikken blør under sparepisken.
I år feirer vi 200 års jubileum for vår flotte grunnlov. Det vil væra en verdig markering å styrke § 100 om ytringsfrihet ved å gjøre prinsippet om at det ikke skal være avgift på det frie ord, uavhengig av distribusjonskanal.
Lykke til med det utrolig viktige arbeidet dere gjør for landet.»
Her er linken til tv-opptaket av høyringa i Stortinget.
Vi oppdaterer denne nettsaka seinare i dag.