Arbeidsmiljøet er sterkt preget av frykt, forteller 15 tidligere tilsatte i Meløy kommune.

Tittelen sto på trykk i Kulingen i juni. 15 anonyme kilder og to som sto frem med navn og bilde, beskrev et miljø preget av et fryktregime, hvor hovedregelen var «enten er du med ledelsen, ellers er du mot oss.» Stilte de spørsmål, ble de oppfattet som illojale. Flere følte seg frosset ut.

Etterpå tok enda flere kontakt for å fortelle sine historier. Redaktør Hilde Kvammen har tilbrakt mange kveldstimer i telefonen med tidligere og nåværende ansatte i kommunen som deler sterke historier om arbeidsmiljøet.

Ringerunde til tidligere ansatte

Det hele startet med at redaksjonen i den vesle lokalavisa hadde lagt merke til at det hadde vært veldig stor utskiftning blant de ansatte på rådhuset de siste årene. Egne observasjoner i kommunestyremøter sa dem også at noe ikke var helt bra med kommunedirektørens lederstil.

Hilde Kvammen laget seg en liste over folk som hadde sluttet. Navnene fant hun på LinkedIn og ved å spørre folk. Så begynte hun å ringe rundt til alle på lista. Hun forklarte at avisa ville undersøke hvorfor så mange hadde sluttet. Den ene etter den andre fortalte at det var kommunedirektørens lederstil som var årsaken.

– Det var forbausende mange like svar. De brukte begrepet «fryktkultur», sa at de ansatte enten var innenfor eller utenfor, og at de fikk store problemer hvis de sa fra om at de var uenige i noe. Jeg fikk mange personlige historier om hvordan de hadde opplevd det på kroppen, psyken og livet generelt. Flere hadde utviklet alvorlige psykiske problemer. Noen sov ikke om natta, noen kastet opp før de skulle på jobb, forteller hun.

Positivt å stå fram

Kvammen forsto at dette var en sterk sak når så mange hadde lignende historier å fortelle. Hun forsto at mange ville være anonyme, men for sakens troverdighet var det viktig å få noen til å stå fram med navn. Det var en lang prosess.

– Jeg hadde ganske mange samtaler med dem. De måtte få tilstrekkelig tillit til meg som journalist, og de fikk se gjennom og godkjenne sakene. Jeg var redd for at de skulle trekke seg helt til siste stund, sier hun.

De som sto fram har i ettertid sagt at det var bare positivt for dem. De har fått blomster og oppmuntrende kommentarer. En av dem sier at han har blitt et helt nytt menneske etter at han delte en historie som han hadde gått aleine med i lang tid.

Vanskelig å få tilsvar

Før hun kunne publisere sakene måtte Kvammen også få tilsvar fra kommunedirektøren på de sterke beskyldningene. Det var heller ikke lett. Kvammen sendte henne beskyldningene på e-post, og ønsket å få skriftlig svar, men det endte med at kommunedirektøren hoppet over flere av spørsmålene.

– Det har vært krevende å belyse at hun har fått mulighet til tilsvar, synes Kvammen.

Lett å drukne i stoff

Kvammen har fått mange tips og personlige historier som ikke er brukt ennå. Det kan blant annet bli aktuelt å sette søkelys på varslingsrutiner og avvik som ikke har blitt behandlet riktig. Lista med navn på tidligere ansatte blir lengre og lengre, og det er stadig flere hun kan ringe.

– Ingen saker jeg har jobbet med før har føltes så kompliserte, med så mye og omfattende research, så mange tråder jeg kan følge og så mange skjulte kilder. Det er lett å drukne i det, sier Kvammen.

Det har vært en berg- og dalbane, sier Kvammen. Hun har publisert en rekke gode saker, men har også opplevd at kilder har trukket seg etter at hun har jobbet lenge med en sak.

Har fått hjelp

Når Hilde Kvammen har stått fast, har hun ringt til Tomas Bruvik i LLA og til Redaktørforeningen for å få gode råd.

– Når det er nødvendig må jeg koble inn folk som kan ting jeg ikke kan, sier hun, og råder andre til å gjøre det samme.

Hun har også koblet inn advokat Birthe Eriksen, som har doktorgrad i varsling og skal kommentere noen saker for avisa som ekspert.