Hva betyr koronakrisen for kommuneøkonomien?

Pandemien kan gjøre kommuneøkonomien enda trangere. Hva tenker kommunens økonomisjef nå? Bladet Vesterålen har spurt.

Koronakrisen betyr ekstra utgifter for kommunene. De har beredskaps- og smittmevernansvar og kan blant annet forvente press på sykehjem og hjemmetjenester, større behov for renhold og økte utgifter til it-drift med mange tilkoblet hjemmefra. Kommunene skal dessuten ikke permittere folk som ikke kan jobbe. Kommunene må også forvente sterkt reduserte skatteinntekter.

I den første krisepakken bevilget regjeringen 250 millioner kroner ekstra til skjønnsmidler til kommunene. Fylkesmannen skal fordele skjønnsmidlene til kommunene.

Bladet Vesterålen har spurt økonomisjefen i Hadsel kommune om hva dette betyr for kommunen. Han forventer mellom 300.000 og 400.000 kroner av de nær ni millionene som går til Nordland fylke. – Ikke rare pakken, sier han til Bladet Vesterålen.

– Hvis staten ikke garanterer for skatteinntektene vi står i fare for å miste ved nedstengingen av landet, må vi gjøre drastiske tiltak, sier han.

Staten har dessuten lovet at de skal ta kostnaden for stengte barnehager og skolefritidsordninger, noe som koster omtrent en milliard kroner per måned.

I den andre krisepakken ble Stortinget også enige om at Nav, kommuner og helsevesenet skal kompenseres økonomisk for ekstrakostnader og urimelige virkninger av bortfall av skatteinntekter. Regjeringen har sagt at de på et senere tidspunkt vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av konsekvensene for kommunenes inntekter som følge av den økonomiske utviklingen og hvordan inntektstapet kan kompenseres.

Allerede før koronakrisen hadde mange kommuner en svært presset økonomi. Forrige uke la Statistisk sentralbyrå frem foreløpige Kostra-tall om kommunenes virksomhet i 2019. Uken før la KS frem sin regnskapsundersøkelse. Begge viste at mange kommuner har en usunn økonomi. Mange kommuner budsjetterer med underskudd.