Justiskomiteen avga sin innstilling til Totalberedskapsmelding forrige uke, og den skal opp til debatt i Stortinget i dag. Det er blant annet flertall for å:

• Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år.
• Gjeninnføre plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.
• Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner gjennom en opptrappingsplan over 8 år.
• Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, der beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser.

Rådene må brukes mer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin kommuneundersøkelse viser at de fleste kommuner har et kommunalt beredskapsråd, men kun tre av ti har involvert rådet under faktiske hendelser.

• 80 prosent av kommunene har etablert et kommunalt beredskapsråd – men kun tre av ti bruker det under faktiske hendelser.
• 99 prosent har en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), men bare 76 prosent oppfyller minimumskravene.
• 22 prosent har ROS-analyser som er eldre enn fire år.
• 94 prosent har planer for krisekommunikasjon, men mange har uklare planer for hvordan de skal informere befolkningen ved bortfall av elektroniske kommunikasjonsmidler (e-kom).

Her finner du DSBs kommuneundersøkelse. Datainnsamlingen for Kommuneundersøkelsen 2025 ble gjort i januar 2025. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 92.

– Det er svært positivt at 80 prosent av kommunene som har besvart denne undersøkelsen har et beredskapsråd på plass. Men rådene bør brukes mer aktivt – ikke bare i planarbeid, men også når krisen faktisk oppstår, sa Elisabeth Longva, avdelingsdirektør i DSB, da undersøkelsen ble publisert i april.

Frivillighet som beredskap

Frivillighet Norge mener at den forebyggende effekten av frivillighet burde fått større oppmerksomhet.

– Det å jobbe med spørsmål rundt ytringsfrihet og debattklima er et eksempel på hva som må løftes mer i beredskapsarbeidet. At man kan heve stemmen og påvirke beslutninger, gir håp om at demokratiet fungerer. Like viktig er det å møtes for felles interesser og sosialt lag. Da er det å drive med en aktivitet et poeng i seg selv. Fellesskap, inkludering og mestring bygger enkeltmennesket og samfunnet på godt vis, noe som igjen minsker fare for utenforskap og splittelse, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Sjekk for eksempel Human-Etisk Forbunds arbeid med unges demokratiske kompetanse eller de nyopprettede Ung Ytring-rådene som skal finne ut av hvordan det står til med unges mulighet for å bruke stemmen sin der de bor.

Her finner du fakta om frivillighet.