Familien fra Myanmar gleder seg over å ha det fritt og godt i Andøy. De viser demokratitegnet som symboliserer håp om
suksess for dem som kjemper for demokrati i hjemlandet. Militærjuntaen skyter folk som viser dette tegnet. Fra venstre Vong Sonthang (39),
Zen lamming (36), Sing Lian Than (6), Lun Muarn Sang (8), Lian Biak Lal (10). Vennene Theo Christoffer Engelsen og Hemann Martinius
Engelsen støtter gjerne opp om demokratibevegelsen for Myanmar. Foto: Mette-Helene Berger Amundsen, Andøyposten
Familien fra Myanmar gleder seg over å ha det fritt og godt i Andøy. De viser demokratitegnet som symboliserer håp om suksess for dem som kjemper for demokrati i hjemlandet. Militærjuntaen skyter folk som viser dette tegnet. Fra venstre Vong Sonthang (39), Zen lamming (36), Sing Lian Than (6), Lun Muarn Sang (8), Lian Biak Lal (10). Vennene Theo Christoffer Engelsen og Hemann Martinius Engelsen støtter gjerne opp om demokratibevegelsen for Myanmar. Foto: Mette-Helene Berger Amundsen, Andøyposten

Blir flyktningene værende?

Da Andøyposten undersøkte hva som har skjedd med flyktningene som har blitt bosatt i kommunen, fant de blant annet historien om Sarra Elmahir som måtte flytte til Kristiansand for å få støtte til legegodkjenning.

Andøyposten har i flere artikler sett nærmere på hva som har skjedd med flyktningene som har blitt bosatt i Andøy. Avisa skriver:

Samtlige tamiler som kom hit på 1980-tallet er borte. Det er tre igjen av Balkan-flyktningene fra 90-tallet. En person er igjen av bolken fra 2000–2005. Men av 290 bosatte i perioden 2010 til 2020 er rundt halvparten, 142 personer fortsatt her.

Tallene har de fått av en tidligere ansatt i kommunens integreringstjeneste.

– Vi kikket først på tallene til IMDi, men de var for ufullstendige. Vi fant tall for hva som er vedtatt bosatt, men ikke hvor mange som faktisk er bosatt og hvor mange som har flyttet igjen, sier redaktør Tony Gulla Sivertsen.

Kilden kunne fortelle at av 24 barn som begynner i første klasse ved Andenes skole til høsten, er syv av dem bosatte flyktninger. Han hjalp avisa med å komme i kontakt med flere av de bosatte familiene.

I 2011 satte Andøyposten søkelys på at kommunens introduksjonsprogram ikke var godt nok. Etter at kommunen fikk et bedre introduksjonsprogram har det vært en økende positiv holdning til å bli i Andøy blant flyktningene. Nå kommer det få nye flyktninger, derfor er det ekstra viktig å holde på de som har kommet.

De fleste som forlater Andøy gjør det på grunn av manglende jobb eller for å få videre utdanning. Blant de som har flyttet er en familie på fire som flyttet til Kristiansand. Mor Sarra Elmahir fra Sudan trengte økonomisk støtte for å få godkjent legeutdanningen sin fra hjemlandet. Det fikk hun ikke, men via bekjente fant hun ut at det kunne være lettere å få støtte i Kristiansand. Dermed flyttet hele familien dit. Mannen hennes er bussjåfør og fikk seg lett jobb i Kristiansand.

Andøy kommune ønsker både flere innbyggere, bussjåfører og leger, og saken fikk en Høyre-politiker til å stille spørsmål til kommunen i et formannskapsmøte. Han spurte blant annet om det har vært kontakt mellom Nav og kommunen i denne saken.

– Den eneste lille innrømmelsen som kom i formannskapsmøtet var at samarbeidet mellom Nav og andre enheter i kommunen kanskje ikke er godt nok, sier Tony Gulla Sivertsen.

Andøyposten har sendt flere innsynsforespørsler i håp om å få bedre svar på hvorfor Nav ikke kunne hjelpe legen.

Her kan du lese Andøypostens saker om bosatte flyktninger.