finanskomite1

LLA taler lokalavisenes sak i Stortinget

Landslaget for lokalaviser (LLA) meiner at Stortinget bør auke produksjonsstøtta med 50 millionar kroner for å rette opp kutta som er gjort i statsbudsjetta dei siste åra.

finanskomitella

Seinast torsdag ettermiddag framførte LLA dette budskapet overfor Stortingets finanskomite. Då deltok LLAs styreleiar Roar V. Osmundsen (t.h.) i den offentlege høyringa om neste års statsbudsjett. Saman med dei andre presseorganisasjonane understreka LLA også behovet for å justere grensene rundt moms-fritaket for elektroniske nyhetstjenester.

LLA ga ros for at 0-momsen er innført, men samtidig er vi bekymra for kutta som er gjort i statsbudsjetta dei siste åra. I neste års statsbudsjett har regjeringa føreslått å kutte produksjonsstøtta med 10 millionar kroner. LLAs styreleiar Roar Osmundsen kommenterte dette slik overfor finanskomiteen denne veka:

– Kuttene i støtten bekymrer. Vi mener derfor det eneste rette er å tilbakeføre kuttene som er gjort siden 2013 og korrigere for kostnadsutviklingen i samme periode. I alt utgjør dette om lag 50 millioner kroner. Det er altså bare gjenoppretting av nivået fra 2013, og det mener vi er nøkternt etter år med svekket annonseinngang.

LLA ønskjer også 1 million kroner til digital innovasjon, særleg for å hjelpe dei minste lokalavisene som står utanfor konserna.

Måndag gjentar LLA bodskapen om at produksjonsstøtta må aukast med 50 millionar kroner for å kompensere for kutta dei siste åra. Då stiller LLAs generalsekretær Rune Hetland i høyring hos kulturkomiteen på Stortinget. Program og direkte-sending frå den høyringa finn du også på Stortingets nettsider.

På Stortingets eigne nettsider kan du sjå opptak av heile høyringa i finanskomiteen, der LLA og presseorganisasjonane deltok.

finanskomite1

Presseorganisasjonene stod samla under høyringa i finanskomiteen torsdag. Frå høgre Roar V. Osmundsen frå LLA, Thomas Spence i Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen i Fagpressen, Randi Øygrey i MBL og Arne Jensen i Norsk Redaktrforening.

finanskomite5

Nederst i denne artikkelen kan du lese heile manuset til LLA, og presseorganisasjonenes felles uttale om moms-fritaket.

I tillegg til desse offentlege høyringane, bruker LLA også mykje tid på personlege samtalar og anna kontakt med politikarane – for å få fram lokalavisenes utfordringar så godt som mulig.

Med jamne mellomrom skriv vi også kronikkar og stiller opp i intervju om lokalavisenes viktige rolle for distrikta og bydelane. Her er nokre eksempel frå den siste veka:

Taper 46 mill på fire år: Intervju i Klassekampen om pressestøtta

Pressestøtten fremmer innovasjon. Kronikk i Dagens Næringsliv på papir og nett (bak betalingsordning)

Pressemelding og kommentarar om forslag til statsbudsjett. På LLAs egne nettsider.

Det som irriterer meg aller mest… Debattinnlegg i Medier24 om negativiteten rundt papiravisene

Har vi fortsatt trua? Kronikk i Medier24 om å ha minst to tankar i hovudet samtidig

Her er LLAs styreleiar Roar V. Osmundsens innlegg i Stortingets finanskomite torsdag:

«Takk for at vi fikk komme hit. Mitt navn er Roar Vigeland Osmundsen, jeg er eneleder i Søgne og Songdalen Budstikke og styreleder i Landslaget for lokalaviser. Med meg har jeg Rune Hetland, generalsekretær i LLA.

Landslaget for lokalaviser, LLA, organiserer ca. 110 lokalaviser som publiserer på papir og digitalt fra Svalbard i nord til Søgne i sør. For informasjon, debatt, og kultur er lokalavisa den eneste gjenværende felles arena i de fleste lokalsamfunn,

Vi er bekymret for den utviklingen vi har sett i pressestøtten de siste årene. Lokalavisene mottar bare en fjerdedel av den samlede støtten. Svært mange av våre 110 medlemmer er svært avhengige av støtten. Uten denne ville de gått med underskudd og måtte kutte i staben.

Før var det slik at pressestøtten til ukesaviser grovt sett betalte for ett årsverk i redaksjonen. På grunn av direkte og indirekte kutt er det ikke slik lenger. Nå rekker støtten til cirka 70 prosent av et årsverk. Og det blir verre for hvert år. Det i en periode der øvrige inntekter blir mer og mer marginale. Et eksempel på dette er tap i annonseinntekter, ikke bare fra store aktører, men også lagslivet som nå bruker facebook i stedet for å annonsere. Lagslivet har alltid vært en viktig inntekt for lokalavisene.

Pressestøtten er altså viktigere enn noen gang.

Jeg snakket om direkte og indirekte kutt. Dette består i rene kutt i bevilgningen, noe som regjeringen foreslår også i 2017. Men mangel på økning for å kompensere for lønns- og prisstigning gir også indirekte kutt. Aviser er svært arbeidsintensive, der de aller fleste utgiftene er knyttet til lønn og kjøp av lønnsintensive tjenester som trykk og distribusjon. Sistnevnte utgift ser vi øke langt utover normal prisstigning.

Resultat av dette er at man må kutte i bemanning. 1100 journalister har forsvunnet fra norsk presse de siste 7-8 årene. Det vekker oppsikt når store aktører sier opp mange på en gang. Når lokalavisene sier opp en eller to, er det bare lokalmiljøet som reagerer. Og selv om antall som må gå er få, så merkes det i lokalavisene.

I min egen avis har vi redusert staben fra om lag 7 til 5 årsverk. Det er nærmere 30 prosent, selvsagt rammes journalistikken av det. Det svekker våre ressurser til å løse samfunnsoppdraget slik vi ønsker og bør i våre lokalsamfunn.

Rekrutteringen til bransjen som sådan lider også: de fleste journalister har begynt i lokalavis før de tar spranget videre. Mindre til frilans og færre ledige jobber gjør inngangsdøra til journalistikken smalere – noe alle taper på.

Vi kan ikke komme til finanskomiteen uten å snakke tall.

Først må vi få gi ros for 0-momsen. Med den kunne min avis enkelt innføre betalingsløsning 5. oktober i år. Vi ventet med å innføre dette til momsen ble avklart, nå gir vi full gass.

Men kuttene i støtten bekymrer. Vi mener derfor det eneste rette er å tilbakeføre kuttene som er gjort siden 2013 og korrigere for kostnadsutviklingen i samme periode.

I alt utgjør dette om lag 50 millioner kroner. Det er altså bare gjenoppretting av nivået fra 2013, og det mener vi er nøkternt etter år med svekket annonseinngang.

I tillegg foreslår vi beskjedent en støtte på 1 million til digital innovasjon, kanalisert gjennom LLA med det formål å først og fremst gi hjelp til de minste avisene, og spesielt de som står utenfor konsern.

Der store aviser snakker content marketing og videoreklame, er det mildt sagt svært krevende for små aviser med 1 markedsmedarbeider å løse dette.

LLA ønsker å løse denne utfordringen sammen med lokalavisene og ber derfor om en tidsbestemt støtte til dette, i første omgang en million i året over tre år.

I praksis kan det løses ved å øke posten for etterutdanning.»

finanskomite3

Her er presseorganisasjonanes felles uttale om moms-fritaket. Bak brevet som blei overlevert finanskomiteen (bildet) denne veka, står MBL, Fagpressen, NJ, Norsk Redaktørforening og LLA.

«Behov for justering av grensene vedrørende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester

I 2016 ble det innført mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester. Et mva-fritak for digitalt nyhets- og aktualitetsinnhold er av stor betydning for bransjen, fordi det igjen knytter fritaket til innhold og ikke distribusjonsform, innhold som er viktig for et velfungerende demokrati.

Samtlige presseorganisasjoner har samtidig påpekt at avgrensningene for et slikt fritak må være fremtidsrettede, og fange opp både teknologisk utvikling, brukernes behov og nye produkter og journalistiske arbeidsmåter. Vi mener at avgrensningene som ble gjort i forskrift og gjennom skattedirektoratets rundskriv er for snever, og vi ber derfor om justering av grensene for fritaket.

Konkret innebærer dette at eksisterende lovbestemmelse, mva-lovens § 6-2 om fritak for elektroniske nyhetstjenester, ikke behøver å endres, men at det må gjøres endringer i mva-forskriften.

Det er særlig to behov vi ønsker å peke på:

Mva-fritaket må gjelde for alle nyhets- og aktualitetsmedier. Dette innebærer at medier som dekker få stoffområder, men som dekker disse i dybden, også må omfattes.

Mva-fritaket må gjelde for salg av enkeltartikler.

Breddemedier og nisjemedier

Mva-fritaket har siden slutten av 60-tallet eksistert for både papiraviser og tidsskrifter. Både brede, allmenne medier og smalere medier har hatt mva-fritak. Det har bidratt til et stort mangfold av titler, som gjennom både bredde og dybde har gitt leserne innsikt og kunnskap til å delta i samfunnsdebatten, og til et høyt konsum og en mer opplyst offentlig samtale og debatt.

Avgrensningen som er lagt til grunn for det digitale mva-fritaket savner prinsipiell begrunnelse. Også såkalt smale medier med nyhets- og aktualitetsinnhold er viktige for den gode offentlige samtalen. Brukerne etterspør spesialisering, og mediene tilbyr dem nyhets- og aktualitetsstoff innenfor de stoffområder de er interessert i.

Dette utviklingstrekket gjelder både allmenne medier og smalere nisjemedier.  Derfor må det være innholdet som publiseres/selges som vurderes, og ikke hvem som er utgiver.

Dagens system etablerer i tillegg et betydelig hinder for innovasjon og digitalisering i nisjemediene.

Det digtale mva-fritaket for nyhetstjenester må derfor utvides til å fange opp journalistikk også fra nisjer, enkeltartikler, fagblader og magasiner som bidrar innenfor nyheter og aktualitet, uavhengig av bredden i tilbudet.

Når det gjelder salg av enkeltartikler kan dette være alt fra korte nyhetsartikler til omfattende gravesaker, som på papir ville gått over mange sider. Ny teknologi gjør det mulig å presentere saker på nye måter, noe som øker etterspørselen. Ofte belyser slike saker forhold av stor samfunnsmessig betydning, og omfattes av stor interesse. Salg av enkeltartikler er et tilbud mediene ønsker å gi brukerne, og som kan bidra til at flere blir abonnenter. Det gir ingen mening at enkeltartikler ikke omfattes av fritaket.

Felles innspill fra presseorganisasjonene Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Landslaget for lokalaviser:

Vi ber Finanskomiteen medvirke til at eksisterende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester justeres, slik at også dybde/nisje-journalistikken og salg av enkeltartikler omfattes.»

Har du spørsmål og synspunkt om LLAs pressepolitiske arbeid? I så fall kan du ta kontakt med LLAs generalsekretær Rune Hetland, gjerne via epost rune()lla.no.